Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

Til nå er det rapportert totalt 350 tilfeller av infeksjoner med en svært antibiotikaresistent bakterie i det populære ferieregionen Toscana i Italia. EU foreslår nå å sette inn krisetiltak for å hindre spredning til andre EU- og EØS-land. (Foto: Catarina Belova / Shutterstock / NTB scanpix).
Til nå er det rapportert totalt 350 tilfeller av infeksjoner med en svært antibiotikaresistent bakterie i det populære ferieregionen Toscana i Italia. EU foreslår nå å sette inn krisetiltak for å hindre spredning til andre EU- og EØS-land. (Foto: Catarina Belova / Shutterstock / NTB scanpix).

EU ønsker krisetiltak etter utbrudd av superresistent bakterie i Italia

– Når EU vurderer å sette sine regler om fri flyt i helsetjenester til side, betyr det at kampen mot antibiotikaresistens har nådd et nytt nivå, sier professor.

Publisert

Bakterien som de siste månedene har spredt seg på sykehusene i den populære feriedestinasjonen Toscana nord i Italia, er både sykdomsfremkallende og svært antibiotikaresistent.

Professor Ørjan Olsvik og kollegene ved UiT Norges arktiske universitet, har overvåket situasjonen i Europa siden utbruddet av bakterien i Toscana i november i fjor. Alvorligheten i situasjonen kommer tydelig fram i et dokument fra europeiske smittevernmyndigheter 4. juni, der EU foreslår å innføre krisetiltak for å hindre at bakterien sprer seg til andre land innen EU og EØS.

– Når EU vurderer å sette sine regler om fri flyt i helsetjenester til side, betyr det at kampen mot antibiotikaresistens har nådd et nytt nivå, sier Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi.

Omfattende utbrudd

Det var altså i november at leger på et sykehus i Toscana oppdaget at flere pasienter var smittet av Klebsiella pneumoniae-bakterier.

Denne bakterien var motstandsdyktige mot så å si alle tilgjengelige antibiotika.

– Det er en potensielt livstruende bakterie, sier Olsvik.

Han utdyper:

– Problemet er at denne bakterien har et bestemt gen som kalles NDM-1, som gir resistens mot den siste gruppen av virkelig gode antibiotika, som heter karbapenemer.

De mindre vanlige medikamentene fosfomycin og colistin hadde en viss effekt.

– Det må bli slutt på fri bevegelse av pasienter mellom helseinstitusjoner i europeiske land om vi skal ha håp om å få kontroll over infeksjoner med bakterier som er blitt multiresistente, mener professor i medisinsk mikrobiologi, Ørjan Olsvik. (Foto: David Jensen, UiT).
– Det må bli slutt på fri bevegelse av pasienter mellom helseinstitusjoner i europeiske land om vi skal ha håp om å få kontroll over infeksjoner med bakterier som er blitt multiresistente, mener professor i medisinsk mikrobiologi, Ørjan Olsvik. (Foto: David Jensen, UiT).

Bakterier fra forskjellige pasienter og på forskjellige sykehus i området nord i Italia syntes å være identiske. Det var samme klon, men ga infeksjoner i forskjellige organer. Bakterien er til nå funnet hos 43 pasienter med urinveisinfeksjoner, 15 med lungebetennelser, 50 blodforgiftninger, samt i avføring hos 242 pasienter. Til nå er det rapportert totalt 350 tilfeller av bakterien i Italia.

Klebsiella pneumoniae

Klebsiella pneumoniae er en hyppig årsak til infeksjonssykdommer som urinveisinfeksjon, sårinfeksjon, blodforgiftning og en sjelden, men ofte alvorlig form for lungebetennelse. Bakterien kan også bli antibiotikaresistent og gi opphav til sykehusinfeksjoner.

Kilde: Store norske leksikon.

Oppdaget i 2008, fins nå i alle europeiske land

NMD-1 ble først funnet hos en pasient i Sverige i 2008 som var blitt operert ved et sykehus i New Delhi i India (NDM står for New Dehli Metallo beta-lactamase), og den spredte seg raskt til andre land. Utbrudd skjedde oftere og oftere fra 2010, særlig i Balkan og Hellas. I Toscana-området ble bakterier med slik antibiotika-resistens sett sporadisk samme år.

De fleste tilfeller av sykdom med slike resistente bakterier var tidligere mest utbredt hos pasienter som kom fra sykehus i India og på Balkan. Dette er nå forandret, pasienter i Italia blir nå i større grad smittet på sykehus og utbruddet i Toscana er en alvorlig påminnelse om dårlig smittevern, mener Olsvik.

– Vi har noen infeksjoner med lignende bakterier i Norge også, men pasientene er enten blitt friske eller er under smittekontroll, forteller Olsvik.

EU ønsker omfattende registrering og kontroll ved sykehus

EU ber nå om at sykehus i EU og EØS vurderer å registrere alle internasjonale reiser samt tidligere sykehusinnleggelser for hver eneste pasient som skal legges inn.

De ber også sykehusene om å vurdere å legge pasienter i isolat dersom pasientene har vært innlagt på sykehus der den aktuelle multiresistente bakterien har vært oppdaget de siste 12 månedene. EU vil også at helsemyndigheter og sykehus vurderer å teste alle pasienter som kommer fra andre land, og at det blir tatt prøver av internasjonale pasienter regelmessig under sykehusoppholdet.

EU ønsker at nasjonale helsemyndigheter benytter EU sitt regelverk for krisehåndtering, og viser til Artikkel 9 fra 2013 som omhandler «Alvorlige helsetrusler som kan krysse grenser».

Nordiske lands erfaring viktig for EU

Olsvik mener Norge og nordiske lands erfaringer vil bli viktige for EU. Norge har i mer enn 15 år kontrollert helsepersonell og pasienter som kommer fra land utenom Norden for MRSA, og har ikke tillatt helsepersonell som kan bære på multiresistente bakterier å ha pasientnære funksjoner.

– Forslaget fra EUs smittevernmyndigheter bør derfor bli tatt imot med åpne armer i Norge, mener Olsvik.

Unngå moped i badetøy

Er det noe vi privatpersoner kan gjøre, nå som mange skal på ferie til Italia og andre EU-land?

– Å holde seg frisk og unngå sykehusinnleggelse er det beste du kan gjøre, men dette rår man jo ikke over selv. Men man behøver ikke kjøre moped i badeantrekk i Hellas, det er risikoatferd, sier Olsvik.

Olsvik understreker at dette er et politisk spørsmål, på europeiske helsemyndigheters nivå. Men til disse har den internasjonale eksperten innen smittevern et tydelig råd:

– Det må bli slutt på fri bevegelse av pasienter mellom helseinstitusjoner i europeiske land om vi skal ha håp om å få kontroll over infeksjoner med bakterier som er blitt multiresistente, slår Olsvik fast.

Han legger til at ifølge Helsedirektoratet er det tannhelse- og fysioterapipasienter som reiser oftest fra Norge til andre land for behandling – med økonomisk støtte fra norske myndigheter.