Denne artikkelen er produsert og finansiert av Statens vegvesen - les mer.

Her var det glatt. Raheb Mirzanamadi tror at et vannbasert varmesystem kan bli nyttig på utsatte veistrekninger som for eksempel svinger, broer, bakker og hvor det er fare for lav friksjon mellom kjøretøy og dekk. (Illustrasjonsfoto: Ken Tannenbaum / Shutterstock / NTB scanpix)
Her var det glatt. Raheb Mirzanamadi tror at et vannbasert varmesystem kan bli nyttig på utsatte veistrekninger som for eksempel svinger, broer, bakker og hvor det er fare for lav friksjon mellom kjøretøy og dekk. (Illustrasjonsfoto: Ken Tannenbaum / Shutterstock / NTB scanpix)

Slik kan solenergi og vann holde veier isfrie

Fornybar energi fra sola kan brukes til å holde veiene frie for is om vinteren. Slik kan man redusere saltbruken og sørge for økt trafikksikkerhet, mener forsker.

Publisert

I stedet for salt og sand har Raheb Mirzanamadi et annet alternativ for å gjøre bilveiene isfrie.

Han vil bruke solenergi.

Forskeren har doktorgrad fra Chalmers tekniska högskola i Gøteborg, og forskningsprosjektet hans handlet om å anvende solenergi for å sikre isfrie veier hele året ved å bruke et vannbasert varmesystem kalt Hydronic Heating Pavement (HHP).

Dette systemet består av innebygde rør i veien som transporterer væske. På solfylte dager når veioverflaten blir varm, høstes energien og lagres i et sesongvarmeanlegg. På kalde dager pumpes den varme væsken fra lageret og tilbake til rørene i veien for å øke overflatetemperaturen.

– Hensikten er todelt, å sikre isfrie veier om vinteren, men også å ivareta veistrukturen slik at slitasjen fra temperaturendringer ikke skader veien. Dette er gratis og fornybar energi som definitivt kan brukes til mange formål, sier Mirzanamadi.

Kan overføres til mange områder

Mirzanamadi har konsentrert seg om å beregne hvor mye energi som må til for å sikre at et hydraulisk system kan fungere både om sommeren og om vinteren.

– Den tradisjonelle måten for å sikre isfrie veioverflater er å bruke sand og salt, men disse løsningene er ikke miljøvennlige. HHP-systemet er en miljøvennlig løsning som sikrer isfrie veier om vinteren og bedre drift og vedlikehold av asfaltdekker hele året, sier forskeren.

– I doktorgradsarbeidet mitt konsentrerte jeg meg om isfrie veier, men teknologien og metodikken jeg har utviklet kan overføres til mange andre bruksområder. Teknologien kan benyttes for eksempel på flyplasser, på buss-stasjoner og på landingsfelt for helikopter, sier han.

Modellen viser hvordan systemet høster energi og fører den tilbake til veien når den trengs. (Illustrasjon: Raheb Mirzanamadi)
Modellen viser hvordan systemet høster energi og fører den tilbake til veien når den trengs. (Illustrasjon: Raheb Mirzanamadi)

Mirzanamadi poengterer at HHP-systemet ikke er ny teknologi, men at ideen om å bruke en fornybar energikilde i det skandinaviske klimaet er ny.

Forskeren har blant annet regnet seg fram til minimumsnivået av energi som kreves for å sikre anti-ising av veiene.

Senere har Mirzanamadi også samarbeidet med Politiets nasjonale beredskapssenter:

– Jeg har jobbet med å se på hvordan min teknologi kan benyttes for å sikre at landingssfeltet for helikopter kan holdes isfritt hele året, en stor del av arbeidet mitt handler om analyser av varmesystemet med lav væsketemperatur for dermed å beregne om det er mulig å gjennomføre, sier han.

Raheb Mirzanamadi jobber nå med veidesign og isfrie veier ved ÅF Infrastructure i Gøteborg. (Foto: Privat)
Raheb Mirzanamadi jobber nå med veidesign og isfrie veier ved ÅF Infrastructure i Gøteborg. (Foto: Privat)

Kan bli aktuelt på utsatte norske veistrekninger i fremtiden

På sommeren utsettes veier for slitasje på grunn av varmen, på vinteren på grunn av kulden.

– Min anbefaling er at systemet er mest relevant å bruke på utsatte strekninger av en vei som for eksempel svinger, broer, bakker og hvor det er fare for lav friksjon mellom kjøretøy og dekk. Slik kan man sikre at slike utsatte strekninger blir isfrie og dermed mindre trafikkfarlige.

Mirzanamadi poengterer at energikildene ikke er begrenset kun til solenergi: man kan også bruke geotermisk energi, havenergi og andre energikilder.

I dag jobber Mirzanamadi som konsulent for ÅF Infrastructure i Gøteborg, hvor han har ansvaret for veidesign og isfrie veier.

Mirzanamadi har vært tilknyttet Ferjefri E39-prosjektet i Statens vegvesen. Les mer om prosjektet her.