Bruskskader i kneet fører ofte til stor reduksjon i livskvalitet og ender for mange med uførhet. Norske forskere undersøker om stamceller kan reparere skadene.
Unge har som regel bruskskader på mindre områder som følge av akutte skader.
– Kroppens egen evne til å reparere bruskskader er ikke så god.
– Derfor har vi i mange år måttet hente ut friske bruskceller fra pasienten, dyrke opp flere i laboratoriet og så operere dem inn igjen i det skadde området, forklarer professor i ortopedi Lars Engebretsen.
Men denne metoden har ikke fungert godt nok, ifølge Engebretsen. Derfor har han og kollegene ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, i flere år forsket på en alternativ metode hvor de i stedet bruker pasientens egne stamceller.
Nå sammenligner forskerne behandling med bruskceller og behandling med stamceller på til sammen 50 pasienter.
– Blir standard behandling
Jan Brinchmann i Engebretsens forskergruppe har allerede bevist at det er mulig å gjøre om stamcellene til bruskceller.
Etter rundt to ukers dyrking i laboratoriet, forvandles mellom 200 000 og 300 000 stamceller fra pasientens beinmarg til mellom 40 og 50 millioner bruskceller.
De nydyrkede cellene opereres inn i kneet ved hjelp av et lite hudsnitt. Gruppen planlegger å gjøre operasjonene etter hvert ved hjelp av kikkhullskirurgi. Etter operasjonen ligger pasientene på en skinne som beveger kneet for å sørge for best mulige vekstforhold for cellene, og etter fire dager reiser pasientene hjem.
Men hvor bra fungerer de nye bruskcellene? Det tar mellom 12 og 18 måneder før bruskcellene har produsert tilstrekkelig ny brusk, så pasientene må følges opp i minst to år før forskerne kan svare. Engebretsen er imidlertid optimistisk til at stamcellene vil gjøre jobben sin.
– Vi tror at stamcellene har større potensial enn bruskceller til å lage mer normal brusk og samtidig brusk som varer lengre. Hittil inngår alle pasienter som får denne behandlingen, i studier, men jeg er ganske sikker på at dette blir standard behandling om noen år, sier han.
Videre utfordringer
Professor Lars Engebretsen
Det venter imidlertid flere utfordringer enn å forvandle stamceller til bruskceller.
Mens cellene i dag plasseres rett inn i det skadde området i kneet og dekkes av en membran som holder cellene på plass, arbeides det i laboratoriet med å dyrke cellene i en gele som kan formes til og plasseres inn i det skadde området.
– Geleen spises opp av kroppens ryddeceller etter hvert, men det er usikkert hvor lang tid det bør går før det er helt borte og cellene er overlatt til seg selv. Dette må vi finne ut, forklarer Engebretsen.
Engebretsen og kollegene jobber også med å finne ut hvilken substans som fungerer best, og tester blant annet ut alginat fra tang og tare. En annen utfordring er å få cellene til å vokse og spre seg jevnt inni den aktuelle substansen.
Bare yngre så langt
Alle pasientene i Engebretsens studie er under 50 år, blant annet fordi unge knepasienter er lettere å behandle med stamceller.
Mens de fleste eldre har slitasjeskader som sprer seg over større områder, har unge oftest bruskskader på mindre områder som følge av akutte skader.
Annonse
– Det er vanskeligere å behandle store og mer diffuse områder, slik vi ofte ser hos eldre. Unge har også som regel mer frisk brusk rundt skadestedet, noe som sannsynligvis gjør det lettere for de nye cellene å feste seg, forklarer Engebretsen.
I tillegg har unge med bruskskader i kneet mer vondt og får mer nedsatt funksjonsevne enn eldre med slitasjeskader, påpeker professoren.
Personer under 40 år får også sjelden tilbud om kneprotese, på grunn av protesenes relativt korte levetid, og har derfor større behov for andre behandlingsmetoder enn eldre.
