Pappabøker for gutter og jenter

Barn er opptatt av detaljer når de blir lest for, de er mer opptatt av illustrasjonene enn av teksten, og de vil at det skal gå bra til slutt.

Publisert
Fra Pappa! av Sven Nyhus. (Foto: (Gyldendal))
Fra Pappa! av Sven Nyhus. (Foto: (Gyldendal))

Dosent Eva Maagerø ved Høgskolen i Vestfold har, sammen med professor Elise Seip Tønnessen ved Universitetet i Agder og forskere i Storbritannia, undersøkt hvordan barn bruker erfaringer fra sitt eget liv og/eller erfaringer fra andre bøker når de leser bildebøker.

De har lest samme bøker for grupper av elever på sju år i Norge og i Storbritannia, til sammen 24 barn. Bøkene er Sven Nyhus’ bildebok Pappa, og What does daddy do av Rachel Brights.

Begge bøkene handler om barns forhold til sin far.

Bøkene er noe ulike i det estetiske uttrykket, og dette ser ut til å ha betydning for lesningen av tekstene. Forskjellen på responsen fra de norske og britiske barna er størst i forhold til What does daddy do, som har en mer realistisk fortelling enn den norske boka.

Bruker egne erfaringer

- Særlig et par av jentene i denne første undersøkelsen tolker bildene ut fra sine egne erfaringer, slik at erfaringene i deres egen virkelighet har stor betydning for lesingen av teksten, forklarer Maagerø.

- Det er mulig at yngre barn i særlig sterk grad mobiliserer egne erfaringer når de skal skape mening i en tekst.

Det forskerne finner når de sammenfatter barnas lesing av bøkene er at alle bruker sammensatte tolkningsstrategier.

- Alle barna er opptatt av detaljer i illustrasjonene, og i samtalen er det ofte slik at oppmerksomheten rundt detaljer overskygger helheten, både i bildet og i verbalteksten, forklarer Tønnessen.

- Særlig er dette tydelig når de kommenterer bildene. En liten plasterlapp på gulvet i Tommys rom i Pappa fenger umiddelbart. Det samme gjør en epleskrott på gulvet. 

- En gigantisk sandhaug inne i barnehagen i Daddy vekker spesiell interesse hos de norske barna, fordi det bryter med deres egne erfaringer.

Det kan også virke som om barna er mer opptatt av illustrasjonene enn av verbalteksten. Dette kan henge sammen med situasjonen, der en voksen leser verbalteksten høyt for dem. Dermed får de god anledning til å studere bildene mens de lytter.

Det bør ende godt

Et annet tydelig trekk er at barna ønsker en lykkelig slutt.

- Voksne lesere av Pappa spekulerer nok på om Tommys pappa noen gang kommer tilbake, fortsetter Maagerø.

- Barna i undersøkelsen er imidlertid sikre på at han bare har vært ute en tur og snart kommer hjem. Skyggen på gulvet i det siste oppslaget tolkes av flere av barna som en klar indikasjon på dette.

Det er ulike forslag til hvor pappa har vært – en tur i byen, foreslår en av jentene, i sengen sin forslår gutten. Det viktige er at han er til stede igjen når teksten slutter – for å sitere Fia: “Siden da skjer det ikke noe galt.” Verden er i orden igjen når pappa er kommet hjem.

Dikte videre eller få det til å stemme

- Vi ser også at en av jentene, Cecilie, bringer med seg mye fantasi inn i lesingen, kommenterer Tønnessen.

- Hun dikter videre på det hun ser, og hun har tydelig glede av å spinne videre på elementer i bilde og verbaltekst, som når hun vil grille pølser inne siden faren har kledd seg ut som drage og spruter ild.

Fia,  derimot, er svært opptatt av at det hun ser og hører skal stemme overens med den virkelige verden. Kommentarene hennes blir derfor preget av forsøk på å skape rasjonelle forklaringer på det hun møter i boka.

- Dette kommer tydeligst til uttrykk i forbindelse med et oppslag der de kommenterer en bok som heter Vulkaner for jenter. 

- Cecilie dikter inn kjønn på vulkanene og fantaserer om at guttevulkaner kan bli kjærester med jentevulkaner, og så kan de sprute lava på hverandre, mens Fia mener boken rett og slett er skrevet av jenter, sier Tønnesen.

Begge jentene viser imidlertid stor glede i møtet med bøkene og har mye å bidra med i samtalen om alle oppslagene.

Det er bare en gutt med blant de fire elevene i denne første analysen, og han sier ikke så mye. Når han kommer til orde, eller tar ordet, er det imidlertid viktig også for ham å ta utgangspunkt i egne erfaringer.

- Han er mest engasjert når det er snakk om foreldrene, arbeidet deres og arbeidsklærne deres. Samtidig er han opptatt av forhold som er underlige sammenlignet med virkeligheten: det at faren i en av bøkene har to forskjellige sko, avslutter Maagerø.

Referanse:

Maagerø & Tønnesen: “Pappabøker for gutter og jenter” i Navigasjoner i barne- og ungdomslitteraturen. Festskrift til Rolf Romøren. Portal forlag 2011.