Sprikende idrettsledelse

Idrettsorganisasjonene har utviklet flere ulike og delvis motstridende typer ledelse. Det skaper et uklart bilde av hvem som bestemmer hva på hvilken måte.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Kari Steen-Johnsen, forsker ved Institutt for sammfunnsforskning (ISF), har sett på endringer i norske idrettsorganisasjoner og konsekvensene disse endringene har for ledelse. Utgangspunktet hennes er en studie av Norges Skiforbund.

– De nasjonale idrettsorganisasjonene utsettes i økende grad for kryssende krav fra omgivelsene. De skal være demokratiske medlemsorganisasjoner, men samtidig profesjonelle markedsaktører som kan håndtere en kompleks økonomi i tillegg til sponsor- og medierelasjoner, sier Steen-Johnsen.

En konsekvens av dette er at organisasjonene har utviklet motstridende ledelseslogikker, hevder hun. Særlig gjelder det forholdet mellom hva styret og administrasjonen skal ha ansvaret for.

– Dette koster organisasjonen krefter, men det kan også argumenteres for at det er en måte å møte krav fra omgivelsene på. Ved ikke å ta et oppgjør med den ene eller den andre logikken, er man i stand til å håndtere ulike, motstridende krav samtidig, forteller forskeren.

Idrettens monopolrolle

Kari Steen-Johnsen.
Kari Steen-Johnsen.

Steen-Johnsens artikkel “Særforbund i en brytningstid – mellom byråkrati, kommersialisme og frivillighet”, er et bidrag til antologien Norsk idrett – indre spenning og ytre press.

I samme bok har ISF-forsker Håkon Lorentzen sammen med Andreas Hompland skrevet artikkelen “Et regime i oppløsning”, som peker på at idrettens monopolrolle trues fra flere hold.

– For det første forsyner kommersielle treningstilbud seg i økende grad av barn og unge. Dette er grupper som idretten til nå har vært alene om å tilby fysiske aktiviteter.

– For det andre ønsker offentlige myndigheter seg helserelaterte aktiviteter for de gruppene som til nå har stått utenfor idretten, forteller Lorentzen.

– For det tredje fagliggjøres stadig større deler av idretten, noe som på sikt kan undergrave den frivillige innsatsens sterke posisjon. Og for det fjerde trues idrettens indre samhold av synkende solidaritet mellom særforbund og økt strid om vilkårene for fordeling av offentlige midler.

Håkon Lorentzen.
Håkon Lorentzen.

Lorentzen og Hompland tror at disse utfordringene kan bryte ned idrettens monopolrolle, og antyder i artikkelen tre mulige scenarioer.

– Et scenario kan være at Norges Idrettsforbund får status som Statens idretts- og aktivitetsdirektorat (SLA), med ansvar for idrett og folkehelse. Eller, at det oppstår et Forum for særidretter (FFS) med ansvar for konkurranse og toppidrett.

– Et tredje scenario kan være at det dannes et Breddeidrettens landsforbund (BL) som organiserer bredde- og mosjonsrelatert idrett, sier Lorentzen.

Referanse:

Dag Vidar Hanstad (red.): Norsk idrett - indre spenning og ytre press. Boka er en jubileumsgave til 150 år gamle Norges idrettsforbund fra samfunnsvitere og filologer som har studert idrett fra ulike vinkler.