Smerte kan være en lettelse

Hvis noe gjør mindre vondt enn forventet, kan smerten oppleves som behagelig, viser en ny studie.

Publisert
Kanskje hjelper det å grue seg skikkelig neste gang du skal ta en sprøyte? (Foto: Shutterstock)
Kanskje hjelper det å grue seg skikkelig neste gang du skal ta en sprøyte? (Foto: Shutterstock)

RUSMIDDEL

Forskningsrådets program  Rusmiddelforsknings (RUSMIDDEL) overordnede mål er å bidra til utvikling av relevant kunnskap om rusmidler med sikte på å redusere rusmiddelproblemer i samfunnet.

Hvis du har uflaks og sparker tåa inn i dørkarmen, vil du sannsynligvis komme med et saftig utbrudd og hoppe rundt på én fot mens du tenker at dette var forferdelig vondt.

I et litt søkt eksempel kan vi derimot tenke oss at du helt bevisst sparker tåa i dørkarmen og er forberedt på at tåa kan brekke. Når den bare blir litt forslått, kan det skje noe merkelig med smertefølelsen.

– Smerte kan oppleves mer positivt når alternativet er verre. Men det mest overraskende er at smerte faktisk kan oppleves som behagelig når man unngår noe verre, forteller Siri Leknes, forsker ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Det beste av to onder

Som stipendiat ved University i Oxford var hun nysgjerrig på tankegangen rundt fenomenet «det kunne vært verre». Hvordan påvirker lettelse over at det ikke gikk så ille som det kunne gått, opplevelsen av smerte?

Leknes rekrutterte 16 friske forsøkspersoner som var klare for en smertefull opplevelse. De ble gjentatte ganger utsatt for varme med ulik intensitet, rettet mot armen i fire sekunder.

Forsøkene foregikk i to forskjellige settinger: I det ene forsøket var varmen enten ikke vond i det hele tatt eller moderat smertefull – omtrent som å holde rundt en litt for varm kaffekopp.

I det andre forsøket var varmen enten moderat smertefull eller intenst smertefull. Her var altså den moderate smerten det beste av to onder.

Forsøkspersonene rapporterte hvordan de opplevde smerten. Hjerneaktiviteten deres ble også målt med MR mens de ble utsatt for smertestimulansen.

Behagelig smerte

– Den intense varmen utløste negative følelser blant alle forsøkspersonene. Den ikke-smertefulle varmen utløste derimot positive følelser. Dette var helt som forventet, forteller Leknes.

Som nevnt var det responsen på den moderate smerten som overrasket forskerne. I forsøkene hvor den moderate smerten var det verste alternativet, ble den oppfattet som negativ.

I forsøkene hvor moderat smerte var det beste alternativet, oppfattet deltagerne den derimot som positiv, og til og med behagelig.

– Forklaringen er sannsynligvis at de var forberedt på det verste, og dermed følte lettelse når skjønte at det ikke ble så vondt som hadde fryktet, sier Leknes.

– Med andre ord kan lettelse virke så kraftig at til og med en så åpenbart negativ opplevelse som smerte, kan snus opp-ned og bli behagelig eller rett og slett kjennes godt.

MR-undersøkelsene viste også hvordan hjernen endret tolkning av den moderate smerten avhengig av sammenhengen og alternativene. Når smerten var behagelig, var det mer aktivitet i områder forbundet med velbehag og smertereduksjon, og mindre aktivitet i hjerneområder vi forbinder med smerte.

Kan bidra i smertebehandling 

Leknes mener studien illustrerer at hvordan vi opplever noe, alltid er relativt og henger sammen med forventninger og kontekst. Noen liker at chili brenner i munnen når de spiser det, og enkelte nyter sadomasokistisk sex.

Og dersom alternativet er verre, kan til og med ufrivillig smerte oppleves som noe bra.

Men Leknes understreker at smerte stort sett er svært ubehagelig og at dagens smertebehandling ikke er god nok for mange.

– Derfor er det kjempeviktig at vi finner ut hvordan hjernen klarer å kontrollere smerte selv. Forskningen vår er på grunnforskningsstadiet, men forhåpentligvis kan kunnskapen brukes til å utvikle bedre behandlingsmetoder, sier hun.

– Kan det for eksempel bety at legen alltid bør forberede oss på at et inngrep eller en behandling vil gjøre forferdelig vondt?

– Noen ganger kan nok det fungere godt, men ikke alltid. Mine legekolleger forteller at pasientene deres reagerer svært forskjellig på informasjonen de får – noen vil nok få en positiv lettelsesopplevelse hvis de forbereder seg på det verste, men andre vil helst slippe å bekymre seg, og ber om å få vite så lite som mulig, forklarer Leknes.

Fra nytelse til lettelse

Siri Leknes, forsker ved Universitetet i Oslo. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)
Siri Leknes, forsker ved Universitetet i Oslo. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)

Studien er delvis finansiert av Forskningsrådets program for rusmiddelforskning. Lettelse er sannsynligvis viktig også i forbindelse med rusmisbruk, tror Leknes.

– For rusmisbrukere vil rusmidlene over tid gå fra å utløse nytelse til isteden å virke lettende på et avhengighetsrelatert ubehag. Reguleringen i hjernen endres slik at de får en forskyvning:

– De må ta rusmidler for å komme inn i en nøytral tilstand og ikke ha det helt forferdelig, forklarer Leknes.

– Derfor er det viktig at vi forsker på lettelse for å forstå hvordan denne prosessen fungerer, og dermed får nye ideer til bedre rusbehandling.

– Fra smertefeltet vet vi at lettelsesfunksjonene i hjernen er forstyrret hos pasienter med kronisk smerte – kanskje er dette problemet felles for rus- og smertepasienter, sier hun.

Referanse:

Leknes m.fl.: The importance of context: When relative relief renders pain pleasant, Pain, published online 17 December 2012, doi: 10.1016/j.pain.2012.11.018.