Det sier styrer ved Germanistisk institutt ved Universitetet i Bergen, Tor Jan Ropeid. Han er i likhet med svært mange språkinteresserte skuffet over at kunnskapsminister Øystein Djupedal synes å ville gå vekk fra stortingsvedtaket om to obligatoriske fremmedspråk i skolen.

Etter kraftige protester gikk statsråden i tenkeboksen i helgen, men kom frem til at elevene fra neste høst kan velge fordypning i norsk eller engelsk i stedet for et ekstra fremmedspråk. Fra 2007 skal det bli det enda flere valgmuligheter, med både matte fordypning og fag fra videregående.

Bakerst i sinkekøen

- Dette stiller Norge langt bak i køen av sinker, mener Ropeids instituttkollega, Oddleif Leirbukt, som også er medlem av et viktig organ ved Institut für Deutsche Sprache i Mannheim - en internasjonalt ledende forskningsinstitusjon når det gjelder tysk språkvitenskap.

Leirbukt mener at selv dyktige elever velger minste motstands vei, og at innsnevringen av kommende generasjoners språkkunnskaper til engelsk som dominerende fremmedspråk ikke bare er et ideologisk, mens også et praktisk problem.

Ropeid synes i denne sammenheng at det er bemerkelsesverdig at SV-politikeren Djupedal ikke ser at en satsing på annet fremmedspråk også kan bidra til å demme opp mot den angloamerikanske kulturinnflytelsen som partiet ellers er så bekymret for.

- Frankrike og Tyskland er svært viktige samarbeidspartnere på mange felt og her må vi sørge for god kommunikasjon, sier han.

Tor Jan Ropeid mener det er viktig å få frem at moderne språkundervisning i dag dreier seg om kulturforståelse i vid forstand - i det minste er det intensjonen. I følge det såkalte kunnskapsløftet, den store reformen i grunnskolen og videregående opplæring som skal gjennomføres fra høsten 2006, er fremmedspråk karakterisert som et “praktisk fag”, noe som forplikter i forhold til måten å undervise på.

Nytt grep om språkundervisningen

- Vi kan jo dessverre ikke unngå å se at mange av dem som underviser i fremmedspråk i dag har et veldig mekanisk perspektiv på det de driver med og ofte fremstiller språket som et fasttømret system.

En god del av disse er heller ikke særlig flinke til å snakke selv. Denne erkjennelsen viser at det er et stort kompetansebehov blant lærere i fremmedspråk. De trenger å lære seg ny metodikk, mener Ropeid, og viser til at instituttet nå på oppdrag fra skoler i Nordhordland har utviklet et etterutdanningskurs i tyskundervisning.

Universitetet i Bergen er også partner i Program for fremmedspråk i skolen - et nasjonalt prosjekt for utvikling og utprøving av etter- og videreutdanning for lærere. Tilbudet, som i startfasen ble finansiert av Norgesuniversitetet, inkluderer blant annet nettbaserte deltidsstudier i tysk, fransk, spansk og russisk. Her står den praktiske tilnærmingen til fremmedspråk sentralt.

- I tråd med den felles europeiske referanserammen for å beskrive ferdigheter i fremmedspråk kan elevens ferdigheter plasseres inn i seks ulike nivåer, fra begynnerkompetanse til nesten lik morsmålskompetanse. Målsettingen kan ikke være at alle skal nå opp på øverste nivå, men med økt fokus på språkundervisningen kan alle å lære seg nok til å kommunisere med sine europeiske naboer, mener Ropeid.