– Skolen trenger en teoriundervisning som engasjerer elevene. De trives sosialt, men mener at tavleundervisningen og det individuelle arbeidet som preger norsk skole i dag, er lite engasjerende, sier førsteamanuensis Aud Berggraf Sæbø ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Sæbø leder aksjonsforskningsprosjektet  Drama, kreativitet og estetiske læreprosesser, som er et av prosjektene i Forskningsrådets PraksisFoU-program. I prosjektet bruker forskerne blant annet drama i skolefagene engelsk, norsk og samfunnsfag.

– All forskning jeg har gjort til nå, viser at læringsengasjementet øker dersom elevene er aktivt med og får dramatisere i klasserommet. Læringsutbyttet øker i tillegg, og fordi drama stimulerer intellektet, får de brukt både kroppen og følelsene sine i læringsprosessen, sier Sæbø.

Elever våkner til liv

Fire barne- og ungdomsskoler i Stavangerområdet er deltakere i prosjektet. For tiden jobber Sæbø tett med lærere i niende klasse. Ved hjelp av dramafaglige strategier og teknikker trekker hun med seg elevene inn i handlingen til Johan Harstads bok Darlah: 172 timer på månen. Lærerne observerer dramaundervisningen og prøver deretter ut de samme aktivitetene i parallellklasser ved skolen.

– Erfaringen så langt er at lærerne synes det er bra å få konkretisert hva det vil si å integrere drama i undervisningen. De synes blant annet det er fantastisk å se at elever som aldri sier noe i klasserommet, plutselig blir aktive, forteller Sæbø.

Forskerne håper å finne ut hvordan drama og kreative, estetiske læreprosesser kan gjøre teoriundervisningen mer interessant og lærerik for elevene. Dessuten vil de se om det er mulig å utvikle og holde på denne kompetansen i skolen ved at forskere og lærere jobber sammen i et læringsfellesskap.

Sæbø peker på at den største utfordringen i prosjektet er lærernes mangelfulle dramafaglige og skapende didaktiske kompetanse.

– Å benytte seg av mindre innslag av kreative læringsaktiviteter i undervisningen kan være vanskelig dersom du ikke har bakgrunn fra drama. For den uerfarne lærer kan en utvalgt improvisasjon til en situasjon i en novelle eller et dikt imidlertid være tilstrekkelig for å skape engasjement. Deretter kan man fortsette undervisningen som vanlig, sier Sæbø.

Lærdom over landegrenser

De norske forskerne samarbeider med forskere og lærerutdannere i Canada, USA (Arizona) og på Jamaica. I den teoretiske basisen for prosjektet har forskerne blant annet sett på hvordan kreativitet kommer til syne i landenes forskjellige lærerplaner.

En pilotundersøkelse blant lærere i de aktuelle landene viser at de har et nokså likt syn på hva de legger i kreativitet i undervisningen, ifølge Sæbø.

Selv om hun tror det blir en utfordring å sammenligne landene gjennom casestudier og aksjonsforskning, håper Sæbø at forskningsprosjektet i det minste får kartlagt hvordan lærerne i de ulike landene praktiserer drama og estetiske læringsstrategier og hva de tenker om dette.

– Vi har mye å lære av samarbeidslandene. Mens vi i Norge har et overveiende teoretisk lærerstudium, har for eksempel Arizona bakt inn mye mer praksis og demonstrasjonsundervisning i utdanningen, sier Sæbø.

Sæbø tror at alle lærerutdannere kan ha godt av å kjenne på hverdagen til lærerne.

– Læreplanen stiller mange krav til lærerne, men spørsmålet er hvordan de får utviklet kompetansen sin. Under utdanningen får lærerne en grunnleggende forståelse for arbeidsfeltet sitt, men ute i skolen må de klare seg selv.

- Aksjonsforskningsprosjektet vårt gir dem mulighet til å lære mer om hvordan læreplanens krav kan realiseres i den praktiske situasjonen de møter i skolen, avslutter Sæbø.

Lenke: Forskningsrådet/ Drama, kreativitet og estetiske læreprosesser