Julefeiring - kos eller religion?

Skolene har en viktig rolle som formidler av norske juletradisjoner. Ingen andre deler av skoleåret er så rik på ritualer og symboler som førjulstiden. Få av oss tar denne symbolbruken så alvorlig, men mange innvandrerforeldre er bekymret: Er dette bare kos, eller er det en feiring av en kristen høytid?

Publisert
"- Her ser det fint ut, tenkte småkrypet, intetanende om den ublide skjebne som ventet i det dehydrerende julestueklimaet hjemme hos familien Nilsen."
"- Her ser det fint ut, tenkte småkrypet, intetanende om den ublide skjebne som ventet i det dehydrerende julestueklimaet hjemme hos familien Nilsen."

Lystenning, adventskalender, Lucia-prosesjon, gang rundt juletreet. Ved skolene betraktes ikke disse førjulstradisjonene som direkte religiøse handlinger. Men for mange innvandrere er det vanskelig å skille mellom det religiøse og det ikke-religiøse i våre førjulstradisjoner. Det fører til at mange innvandrerbarn blir usikre på i hvor stor grad de kan delta i ritualene. Noen foreldre holder barna hjemme fra skolen eller nekter dem å delta.

17. mai og jul

Forsker Ånund Brottveit ved Diakonhjemmets Høyskolesenter i Oslo (DIAFORSK) har fulgt to flerkulturelle Oslo-skoler som deltakende observatør gjennom to skoleår. Han har hatt spesiell fokus på 17. mai-feiringen og julefeiringen. I tillegg til å observere, har han intervjuet innvandrerforeldrene om deres syn på disse feiringene.

Brottveit konkluderer med at oppslutningen om 17. mai-feiringen er stor blant innvandrerne. Mange muslimske foreldre er derimot kritiske eller ambivalente til julefeiringstradisjonene i den norske skolen. Samtaler med imamene ved en av byens moskeer og styremedlemmer i fellesorganisasjonen Islamsk råd, forsterket dette inntrykket.

Skolen tar ikke tradisjon på alvor

- Dette er kanskje et problem vi har tatt for lett på. Intensjonen fra skolens side er at den oppdrageroppgaven de har, skal skje i samarbeid med hjemmet. Jeg er bekymret for at skolene ikke tar dette alvorlig når det gjelder juletradisjonene. Situasjonen blir utfordrende når skolen og foreldrene oppfatter innholdet i ritualene så forskjellig som de gjør, sier Brottveit.

Han tror at flere innvandrerforeldre er blitt mistenksomme mot “snikinnføring” av kristendom i den norske skolen etter at det nye faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL) ble innført og fritaksordningen fra kristendomsfaget falt bort.

Tar symbolene alvorlig

Julefortellingen om Jesus som Guds sønn er vranglære for muslimer. I islam er Jesus en av profetene. Muhammed er den viktigste profeten. Dessuten er det å lage bilder av det guddommelige, slik vi gjør i våre fremstillinger av juleevangeliet, tabu for muslimer.

- I våre juletradisjoner blir historien om Jesusbarnet som ligger i krybben i Betlehem, trukket inn i mange av de symbolene vi bruker i denne høytiden, enten man feirer jul av religiøse grunner eller ikke. Muslimske innvandrere møter denne symbolbruken med et større religiøst alvor enn de fleste norske foreldre vanligvis gjør, sier Brottveit.

Ambivalent til juleritualene

Mange innvandrere betrakter også gang rundt juletreet og lystenning som religiøs praksis som er knyttet til kristendommen, forteller han.

- På en felles juleavslutning ved en av skolene, var det juletregang. Da oppstod det usikkerhet blant en del av de somaliske elevene om hvorvidt de skulle delta eller ikke.

I kontrast til en ambivalent deltakelse fra innvandrerelevene i juleritualene, gikk de helt uforbeholdent inn for Lucia-festen.

- Her var deltakelsen helhjertet. Verken skoleledelsen, foreldrene eller imamen betraktet Lucia som problematisk.

- Hvorfor har ingen imot feiringen av den kristne martyren Lucia? Er det fordi dette ritualet ikke offisielt anerkjennes av kirken i dag, spør Brottveit seg.

Kompromisser

Til tross for et nølende forhold til norsk julefeiring, forteller de fleste innvandrerforeldrene som Brottveit har intervjuet, at de kjøper julepresanger til de minste barna i familien.

Flertallet av de ikke-vestlige innvandrerne vi har i Norge er muslimer. Den muslimske Id-festen som markerer avslutningen av ramadan, har de siste par årene sammenfalt med vår julehøytid. (Høytidene i islam flytter rundt i forhold til vårt år fordi det muslimske året er litt kortere enn vårt år).

- Da får muslimske barn gjerne pengegaver og nye klær fra familien. For de større barna kompenserer dette for julepresanger, forteller forskeren.

Han er overrasket over hvor fattige de skolene han kjenner til, er på markeringen av symbolske uttrykk for innvandrernes kultur og tradisjoner.

- Ved den ene skolen jeg var er det 90 prosent innvandrerelever. Mens julens symboler og tradisjoner preget skolen i stor grad og over lang tid, ble Id markert én dag. Da var elevene stolte, og langbordene bugnet av orientalsk mat som barna hadde med seg hjemmefra.

Brottveit mener at hvis innvandrernes egne høytider blir markert bedre, vil de ha lettere for også å akseptere våre tradisjoner, og han legger til:

- Jeg tror ikke noen bør se på det som en trussel mot den norske julefeiringen at juletradisjonen endrer seg i de flerkulturelle skolene.