Ved hjelp av teknologi som brukes til fisk og skalldyr, kan også verpehønsene bli mat, olje og proteiner. (Foto: Science Photo Library)
Ved hjelp av teknologi som brukes til fisk og skalldyr, kan også verpehønsene bli mat, olje og proteiner. (Foto: Science Photo Library)

Vil gjøre verpehøns til mat – ikke avfall

Hvert år blir tre millioner verpehøns avlivet og kroppene ødelagt. Det er ikke bærekraftig nok, mener forskere, som nå vil utnytte hønene til mat, olje og proteiner.

Publisert

Årsaken til at hønene i dag ikke blir slaktet til menneskemat, er at det ifølge produsentene ikke lønner seg å kjøre dem til slakt.

På grunn av biologiske forskjeller i både fasong og størrelse mellom kylling og verpehøns, kan ikke slakteren bruke samme utstyr. Så hvis verpehøns skal slaktes på lik linje med vanlig kylling, vil det kreve mye mer arbeid og penger. Det vil forskere gjøre noe med.

– Med en økende befolkning i verden og et voksende behov for mat, vil det være ufornuftig ikke å utnytte den ressursen som tre millioner verpehøns representerer på en lønnsom måte, sier forsker Ana Carvajal i Sintef.

Ifølge Carvajal har interessen rundt høne økt de siste årene. Blant annet har Forsvaret deltatt i et prøveprosjekt for å bruke hønene til mat.

– Men i praksis har det vært vanskelig å finne gode løsninger for å bruke høns til nye matprodukter som er tilpasset forbrukernes krav. Det tar for eksempel lenger tid å tilberede en høne, enn en kylling, sier forskningslederen.

Ingenting skal gå til spille

I dag blir de aller fleste verpehønene gasset og deretter avlivet. De fleste hønene ender deretter som bindemiddel i betong.

Bare fem prosent ender som råvare for storkjøkken, som blant annet i Forsvaret. Den klassiske hønsefrikasséen er nemlig ikke helt borte fra norske middagsbord, så et par produsenter sender fortsatt hønene sine til slakt. 

Hønene inneholder også verdifulle proteiner og oljer.

– En del av prosjektet skal se på hvilke matprodukter som kan produseres fra hønene som i dag slaktes, sier Caravajal.

En annen del skal ta i bruk ulike typer teknologi som blant annet enzymatisk hydrolyse for å utnytte hønene til ingredienser til mat og fôr. Enzymatisk hydrolyse er en enzymdrevet prosess som kan bryte ned råstoffet til oljer og verdifulle proteiner.

– Proteiner er en mangelvare i verden i dag, understreker Carvajal.

Forskernes mål er å få til en bioøkonomisk utnyttelse av de pensjonerte verpehønene, det betyr at ingenting skal gå til spille. Råstoff som blir igjen etter at høna er utnyttet til mat og fôringredienser, kan for eksempel bli brukt som jordforbedringsmiddel.

Teknologi fra marin ingrediensindustri

Carvajal og hennes kolleger jobber til daglig med havbruks- og fiskeriindustrien. Bransjen har i mange år jobbet med å utnytte bedre marint restråstoff  – altså det som blir igjen av fisk og skalldyr etter at hovedproduktene er tatt ut. Det samme har blitt et viktig tema i landbrukssektoren.

– Kompetanse og teknologi som i utgangspunktet er utviklet for marint restråstoff, kan også bli brukt på verpehøns, sier forskeren.

Med seg på laget har hun både Nortura og Norilia, Eggnettverket Jådåren, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, Bioforsk, og Felleskjøpets Fôrutvikling. Med andre ord er det en fagtung allianse som nå tar fatt på verpehønenes etterliv.

– Det vi starter med først er å kartlegge hva hønene kan benyttes til. Når vi har gjort det, skal vi se på hvilke teknologier vi kan ta i bruk, slik at dette blir lønnsomt, sier Carvajal. I fremtiden ser hun for eksempel for seg at det utvikles flyttbare slakterier. – De kan fraktes til gården, slik at hønene kan avlives både humant og forskriftsmessig, uten at de må fraktes noe sted.