– Nøkkelen til suksess i internasjonalisering ligger hos institusjonene selv, mener Sverre Rustad.

I januar går han inn i den nyopprettede stillingen.

– Vi som jobber på myndighetsnivå skal tilrettelegge for mer og bedre internasjonalisering. Vi skal jobbe for å bedre rammevilkårene, inkludert finansiering. Men nøkkelen til suksess i internasjonalisering ligger hos institusjonene selv, påpeker Rustad.

– Jeg vil være en spydspiss og døråpner for norske institusjoner i deres arbeid med Russland, sier Rustad om stillingen som spesialutsending i Moskva.

Stillingen innebærer en styrking av det bilaterale samarbeidet mellom Norge og Russland på området, påpeker han. Russland har opprettet en tilsvarende stilling ved sin ambassade i Oslo.

– Russland er et prioritert naboland. Vi har en rekke fellesinteresser i Arktis innenfor ulike fagområder, deriblant energi, miljø, maritime og marine fag. Mer og bedre samarbeid innen utdanning, forskning og teknologi er avgjørende for god og bærekraftig utvikling i nord.

Rustad er imponert over aktivitetsnivået i norsk-russisk samarbeid innen utdanning og forskning, men ser også flere utfordringer.

Flere bør velge Russland

– Det finnes ubalanser på flere områder. Ser vi på mobilitet av studenter til Norge, ligger Russland nå helt på topp. Omvendt velger mange norske studenter å dra til engelskspråklige land, noe som er vel og bra.

– Men vi vil gjerne oppmuntre flere norske studenter til å velge andre land, ikke minst Russland, sier Rustad.

Mer balansert studentmobilitet er bare ett mål i Rustads videre arbeid. Han mener det er særdeles viktig å styrke institusjonssamarbeidet. Opprettelse og drift av norsk-russiske fellesgrader er særlig prioritert, ved siden av økt mobilitet og bedre kobling mellom utdanning og forskning.

– Fellesgrader er viktig for å bygge langvarige og levedyktige partnerskap over landegrensene. Det er avgjørende at slike anstrengelser er felles helt fra start, at man bygger opp gradssamarbeid sammen. Om man så ender opp med å dele ut fellesgrader eller doble grader, er av mindre betydning.

Bedre ordninger kommer

Rustad viser til flere mindre grep som nå gjøres, og som i sum vil kunne bidra til mer og bedre samarbeid mellom norske og russiske institusjoner.

Som et første skritt innfører Norge nå en ordning med stipender til ettårig språklæring før studieopphold i Russland og Kina.

– Dessuten kan norske studenter nå få støtte også til førsteåret på bachelor i land med fireårig bachelor. Dette gjelder fra 2012 for studier i Russland og de øvrige BRIKS-landene. Fra 2013 inkluderes også andre ikke-vestlige land, forteller Rustad.

Han påpeker at stipendordningen riktignok avhenger av faglig kvalitet på de utenlandske institusjonene.

– Regjeringen foreslår nå å gjøre det mulig å kombinere støtte fra offentlige stipendordninger i Russland og Kina med Lånekassen-støtte. Dette vil være et viktig bidrag til norske studenter i Russland, mener Rustad.

Vil utvide samarbeidet

– Hvordan skal norske institusjoner bruke deg, som spesialutsending for utdanning, forskning og teknologi ved Norges ambassade i Moskva?

– De må gjerne kontakte meg direkte. Min jobb blir å bygge på allerede eksisterende samarbeid, og samtidig utvide samarbeidet. Særlig ønsker vi å se flere norske studenter i Russland, samt større geografisk spredning.

– I dag er norsk samarbeid med russiske institusjoner konsentrert om storbyene og nordområdene, men Russland har mye mer å by på, understreker Rustad.

Han vil også jobbe for å rydde av veien eventuelle hindringer for norsk-russisk samarbeid, gjennom bedre gjensidig forståelse av de to landenes utdanningssystemer.

– Jeg har knyttet mange kontakter her på konferansen og har fått mange invitasjoner til institusjonsbesøk i Russland. Jeg ser fram til å gå i gang med arbeidet som spesialutsending for utdanning, forskning og teknologi ved Norges ambassade i Moskva.