Korte kurs gir stor læring

Også korte utenlandsopphold bidrar  til å gjøre forskning og utdanning mer internasjonal.

Publisert

Fakta

NORUS var et forskningsbasert utdanningsprogram om klimaendringenes innvirkning på levende organismer og økosystemet i Arktis. Toårig støtte fra Nord-Amerikaprogrammet.

NORUS utviklet seg videre til AUR-lab, et senter for anvendt forskning innen anvendt undervannsrobotikk, slik at arbeidet nå er forankret hos NTNU, inkludert egen finansiering.

AUR-lab er en del av AMOS, ett av NTNUs fire sentre for fremragende forskning.

Sommerskoler, feltarbeid og spesialiserte kurs og workshops gir stor faglig gevinst, ifølge ny rapport fra Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU).

Slik kortvarig mobilitet gir ikke uttelling i dagens finansieringssystem, og regnes egentlig ikke med som mobilitet i det hele tatt.

– At utenlandsopphold under tre måneder ikke gir uttelling, passer ikke for oss. De typiske toktene våre er på to uker. Systemet skulle vært mer fleksibelt, særlig dette med lengde på kurs, sier Geir Johnsen.

Johnsen er professor i marinbiologi ved NTNU. Han var prosjektleder for NORUS-programmet (2009-2011), hvor norske og amerikanske master- og doktorgradsstudenter deltok på tokt og workshops sammen med fagansatte.

Ved hjelp av høyteknologiske roboter kartla Johnsens forskergruppe havbunnen i Arktis, under isen – og påviste et yrende liv i polarnatta. I Longyearbyen varer polarnatta fra 11. november til 30. januar.

– Det kostet opptil 200 000 kroner døgnet å holde våre forskningsfartøy i sving. Det er snakk om intensive tokt med arbeid hele døgnet, og med enorm læring for alle involverte. Tokt på over tre måneder er helt urealistisk, både økonomisk og menneskelig, sier Johnsen.

Kort, men godt

Kun det klassiske studie- eller praksisoppholdet i utlandet, med varighet på over tre måneder, gir i dag økonomisk uttelling.

– Lengre utenlandsopphold har stor verdi, og gir språk- og kulturkunnskap som kortere opphold ikke gir.

– Men kortere opphold kan gi stor faglig gevinst. Om vi ønsker at norske forskere skal engasjere seg i internasjonalisering av utdanning, må vi erkjenne verdien av kortere kurs og opphold utenlands, sier Margrete Søvik, seniorrådgiver på SIU og en av rapportforfatterne.

Rapporten er basert på en studie av 21 internasjonale samarbeidsprosjekter med norske deltakere. Den er en oppfølging av en stortingsmelding om nternasjonalisering av utdanning, hvor det vises til behov for å se internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid mer i sammenheng.

Målet er å øke kvaliteten i internasjonaliseringen og norsk utdanning.

Flere modeller finnes

I rapporten presenteres seks hovedformer for kobling av utdanning og forskning. Ettersom kortere mobilitet ikke gir uttelling, registreres det ikke i de vanlige rapporteringssystemene. Omfanget er derfor vanskelig å anslå.

– Et hovedvilkår for å få til ønskede koblinger, er at fagansatte finner arbeidet interessant for egen del. Forskere engasjerer seg i internasjonalt utdanningssamarbeid når de finner det faglig interessant og det kan brukes inn mot faglig utvikling, forskning og miljøbygging. Gode personlige relasjoner er et annet viktig kriterium, sier Søvik.

Hun viser til at fagansatte får mye igjen å jobbe også med internasjonal utdanning, ikke minst tilgang på dyktige studenter med tanke på større forskningsprosjekter og videre rekruttering.

– Mange læresteder har strategifestet at de skal koble utdanning og forskning. Noen modeller passer bedre for visse utdanningsnivå enn andre. Rapporten kan være en slags guide i dette landskapet, sier Søvik.

Polarnatta lever

NORUS var et forskningsbasert utdanningsprogram om klimaendringenes innvirkning på levende organismer og økosystemet i Arktis. Toktene var organisert som intensivkurs med feltarbeid. Data ble samlet inn og analysert ved hjelp av det siste innen undervannsteknologi.

Nordområdene er av stor politisk og strategisk betydning. Forskningen til Geir Johnsen og hans kolleger i inn- og utland, kan få stor innvirkning. 

– Alle, også våre politikere, har trodd at polarnatta var en periode med liten eller ingen biologisk aktivitet, for det er så mørkt og kaldt der. Vi påviste at polarnatta er full av liv. Vi påviste store mengder sjøfugl, dyreplankton, krepsdyr og snegler, med parring og egglegging på bunnen.

– Vi fant morildorganismer i vannmassene og ishavstare på havbunnen, som faktisk vokser veldig effektivt i mørket.. Mye av dette har nå vært tema for norske og amerikanske studenter som har deltatt, på både master- og doktorgradsnivå, sier Johnsen.

Målet hans er å utvikle neste generasjonen av naturvitere og teknologer for å drive en bedre forvaltning av norske ressurser i Nordområdene og langs kysten av Norge. Videre utvikling og drift av høyteknologiske redskaper står helt sentralt.

– Målet er å lage en ny metodikk for en god forvaltning og beslutningstaking av norske ressurser i Arktis og langs norskekysten, basert på fakta. Da snakker vi olje og gass, mineraler, fiskeri og transport. Det er ennå mye vi ikke vet. Vi kommer til å bidra til med ny kunnskap, også om situasjonen i sensitive områder som Lofoten, Vesterålen og Senja, sier Johnsen.

Mange koblinger

Geir Johnsen forteller om læring på mange plan.

– Vi lyktes i å koble naturvitenskap og teknologi, med studenter og ansatte fra fagområder som teknologi, biologi, geologi og kjemi. Vi klarte å koble grunn- og anvendt forskning, akademia og industri. Vi klarte å koble utdanning og forskning og norske og nordamerikanske fagmiljøer, sier Johnsen.

NORUS fikk 1,7 millioner kroner i støtte fra SIU, gjennom Nord-Amerikaprogrammet.

– Summen var ikke stor, men essensiell for å få norske og amerikanske studenter til å jobbe sammen. Mesteparten av midlene gikk til reise og overnatting. Det var gull for oss. Vi fikk bruke penger på forskningsbasert undervisning. Ringmerking av midler til slik aktivitet er virkelig valuta for pengene.

Referanse:

Forbindelser mellom internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid: Motivasjoner, modeller og erfaringer, SIU Rapport 01/2013.