Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Fakta
159 institusjoner, derav fire norske, var med i U-Multiranks første fase.
Målet er at 500 institusjoner skal være med i neste fase, fram mot 2014, og at U-Multirank fra 2016/17 skal drives av en uavhengig organisasjon.
Tiden framover skal brukes til å bedre datagrunnlaget, teste, informere og involvere, finstemme indikatorene, og utvikle selve utrykket.
Målet med U-Multirank, finansiert av Europakommisjonen, er å skape en reelt flerdimensjonal og brukerdrevet rankingtjeneste innen 2016/17.
Her måles ikke bare forskningsstyrke, men også kvaliteten på undervisning og læring, internasjonal orientering, kunnskapsoverføring og bidrag til regional vekst.
Norske universiteter og høgskoler som ønsker å delta, kan nå melde sin interesse direkte til konsortiet som drifter U-Multirank, Centre for Higher Education i Tyskland og CHEPS i Nederland.
Synliggjør egen styrke
Som nasjonalekspert i Europakommisjonen jobber Mads Gravås med utviklingen av U-Multirank.
– Norske institusjoner vil trolig aldri nå til topps i tradisjonelle rankinger, som måler hele institusjoner og med hovedvekt på forskning. I U-Multirank måles likt mot likt, disipliner mot disipliner, i tillegg til det overordnede institusjonsnivået, sier Gravås.
– For institusjonene kan U-Mulitrank bli et nyttig verktøy for å utvikle egen styrke og synliggjøre den utad, mener Mads Gravås. (Foto: Runo Isaksen/SIU)
Han mener at denne dreiningen gir interessante åpninger. Man får muligheten til å profilere fagmiljøer. Flere norske læresteder vil kunne hevde seg godt i eksempelvis økonomifag og ingeniørfag, tror han.
– For institusjonene kan U-Mulitrank bli et nyttig verktøy for å utvikle egen styrke og synliggjøre den utad, både med tanke på å rekruttere studenter og finne egnede samarbeidspartnere, mener Gravås.
U-Multirank skal ikke ha noen predefinert vekting av de ulike resultatindikatorene. Ideen er at sluttbrukeren skal kunne vekte selv, ut fra følgende idé: Ulike brukere kan ha ulike syn på hva som kjennetegner et godt lærested.
Frivillig å være med
Det er frivillig å delta i U-Multirank. Mye arbeid gjenstår, ikke minst hva gjelder datafangst og -kvalitet, før U-Multirank etter planen skal drives av en uavhengig organisasjon fra 2016/17.
Lærestedene selv må gjøre hovedjobben, og levere inn data. Det aller meste er slikt som de allerede har, men ikke alt. Særlig når det gjelder måling av kontakt med næringsliv og med regionen generelt, gjenstår en stor jobb.
– Dagens store institusjonsrankinger er endimensjonale, de ser bort fra enkeltfag og studiekvalitet, sier Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo.
– U-Multirank måler derimot kvalitet i flere ulike dimensjoner, noe som er nødvendig. Jeg er helt overbevist om at U-Multirank blir bedre enn dagens rankinger. Hvor bra det blir, er vanskelig å si, for dette er ennå i utviklingsfasen, sier Ottersen.
Gir bedre kunnskap
Androulla Vassiliou, EU-kommissær for utdanning, uttalte nylig at universitetene er en av Europas mest suksessrike oppfinnelser, men at mer strategisk tenkning og handling trengs for å utnytte potensialet fullt ut.
– Vi har behov for bedre kunnskap om hva lærestedene tilbyr og hvilke resultater de oppnår. Dagens rangeringsordninger fremhever først og fremst forskningsresultater, men U-Multirank gir studentene og institusjonene et klart bilde av deres resultater på en bred vifte av viktige områder, sa Vassiliou.
– Denne kunnskapen vil være til hjelp for studenter i deres valg av studiested. Den bidrar også til modernisering og kvalitetsheving i utdanningen, ved at læresteder kan identifisere egne styrker og svakheter, og lære av andres erfaringer.
Annonse
– Den vil også gi politikere et bedre overblikk over eget lands utdanningssystem, så de kan styrke deres lands resultater som helhet, sa Androulla Vassiliou.
