Førsteamanuensis Eva Maagerø ved Høgskolen i Vestfold og Mumen Badarin fra Universitetet i Bethlehem har undersøkt norske og palestinske lærebøker i morsmål. Resultatet ble presentert på den store forskerkonferansen IARTEM arrangerte i Tønsberg nylig.

Du, vi og gutter

- Dere studerte spesielt hvordan lærebøkene tiltaler elevene, og dere så på hvordan kvinner og menn er representert. Hva fant dere?

- Veldig grovt fant vi at i de norske lærebøkene tiltales eleven med du, mens de arabiske konsekvent bruker vi!

- Dernest fant vi at i de norske lærebøkene var det stort sett jevn fordeling mellom jenter og gutter i oppgavetekster, tekster, bildemateriale og andre steder, mens de palestinske nesten totalt var dominert av menn og gutter.

Hva skal jentene tro - det er bare gutter her!

- Slike undersøkelser fungerer vel egentlig to veier: De sier noe om hvilken læreboktradisjon man står i, og de sier noe om hva funnene sier om elevenes tilgang til stoffet. Hvis vi starter med det siste - hva ser dere da?

- Det er klart at når jentene i en palestinsk skole bare leser tekster der det opptrer gutter, og seinere nesten utelukkende leser tekster av mannlige forfattere, gjør det noe med selvbildet deres. Det er nesten som å si til jentene at her har dere egentlig ikke noe å gjøre. Dette er guttenes verden.

Læreboka - individuelt prosjekt og samfunnsbygger

- Og dere var opptatt av bruken av tiltalepronomen. Hvorfor er det viktig?

- Fordi bruken av pronomen sier mye om holdningen til eleven. Når man tiltaler en elev med du, er det individet, den enkelte eleven - jeg - som står i fokus.

- Når man hele tiden omtaler eleven som vi, inntar man en annen posisjon. I tillegg sier kanskje den palestinske bruken av vi noe om at lærebøkene er viktige i en nasjonsbyggende sammenheng, slik at det store, nasjonale VI skal være sterkt til stede.

Ikke bilder i åttende klasse

- Og vi fant at i de palestinske lærebøkene for åttende klasse var det ikke et eneste bilde! Elevene leste om steder og personer - men det var ikke bilde av dem! Mens de norske lærebøkene selvfølgelig er gjennomillustrerte på alle klassetrinn, ikke minst fordi vi vet at en illustrasjon kan berike framstillingen vesentlig.

Statlige og private lærebøker

- I Norge utgis alle lærebøker på private forlag. Det er forlaget som initierer og gjennomfører prosjektene og sitter med hele den økonomiske risikoen. Skolene velger hva de kjøper inn.

- I Palestina er situasjonen en helt annen: Det finnes en lærebok på hvert trinn, den er utgitt av departementet og dermed selvfølgelig godkjent og autorisert. Dermed blir også oppfatningen av kjønn så sterkt sementerende i de palestinske lærebøkene: Budskapet kommer fra departementet, ikke fra et privat forlag man kan velge vekk.