Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

Andreas Hansen underviser i grunnleggende begreper på UiT Norges arktiske universitet i Harstad.
Andreas Hansen underviser i grunnleggende begreper på UiT Norges arktiske universitet i Harstad.

Helt selvfølgelige – og helt grunnleggende begreper

Arket er firkantet. Fargen er hvit. Helt opplagt, sier du, men hva hvis du aldri har lært de grunnleggende begrepene form og farge?

Allerede fra småbarnsalderen lærer vi om begreper som farge, størrelse, antall, form, retning, mønster og tid.

I den pedagogiske retningen systematisk begrepsundervisning (BU) er tanken at jo tidligere barn lærer og har kontroll på de grunnleggende begrepene, jo raskere og bedre kan de putte ting på «rett plass» i hodet. Da vil de lære på en mer bevisst måte.

Hvis du går inn for det, kan du beskrive ganske mange egenskaper ved noe så hverdagslig som et papirark. Hvilken form har det? Hva slags farge? Hva kan det brukes til? Hva slags stoff er det laget av?

Ganske selvfølgelig tenker du kanskje, men at vi har grunnleggende forståelse for disse begrepene, er sentralt for evnen vi har til å lære, se sammenhenger og overføre forståelse fra et felt til et annet.

Har du ikke god orden på begrepene, så vil du i mange tilfeller streve med å forstå eller gjøre deg forstått.

Eksempel på noen av de grunnleggende begrepssystemene.
Eksempel på noen av de grunnleggende begrepssystemene.

Kan beskrive alt mellom himmel og jord

Ved å definere grunnleggende begreper og sette dette inn i et system, så kan du i teorien beskrive alt mellom himmel og jord.

– I det norske språket har vi 29 bokstaver, og ved hjelp av dem kan vi skrive alle ord i det norske språket.

– I systematisk begrepsundervisning opererer vi med fra 20 til 26 grunnleggende begrepssystemer. Med disse så kan vi beskrive de fleste ting og hendelser, sier Andreas Hansen. Han underviser i systematisk begrepsundervisning ved UiT Norges arktiske universitet i Harstad.

En av de store grunnene til at mange ikke husker godt nok over tid, er sammenblanding.

– Vi er avhengig av å analysere det vi skal lære på en presis måte, slik at vi ikke blander sammen det vi skal lære med andre ting. I en slik analyse kommer begreper og begrepssystemer veldig godt til nytte, sier Hansen.

For alle

Hansen mener alle vil tjene på å ha god kontroll på de grunnleggende begrepssystemene og bruke disse, på en mer eller mindre bevisstgjort måte, når de analyserer og løser problemer. Dette er viktig for alle, uansett alder og nivå.

– Grunnleggende begrepssystemer, med tilhørende begreper, har et enormt overføringspotensiale i undervisning og læring innen ulike fag og ferdigheter, helt opp til universitetsnivå, forklarer Hansen.

I tillegg er det et godt hjelpemiddel for å motvirke og/eller redusere lærevansker.

Læren om solsystemet

Hansen bruker et eksempel der en lærer skal undervise elever om solsystemet. Hvis ikke elevene forstår de grunnleggende begrepene, blir det vanskelig for dem å forstå hvordan solsystemet henger sammen.

– I denne sammenhengen vil undervisningen i stor grad baseres på grunnleggende begrepssystemer som farge, form, størrelse, stilling, plass, retning, mønster, antall, overflate, stoff-art, temperatur, fart/hastighet, med mer, forklarer Hansen.

Elevene lærer lite hvis de ikke forstår disse begrepene godt nok.

Størst effekt på de svakeste

Hansen mener at det er de lavest fungerende elevene som vil ha størst utbytte av slik undervisning.

Han har sett på elevene som får de to laveste karakterene i skolen og de som skårer litt under gjennomsnittet og lavere på IQ-prøver. Dette gir en gruppe på 15–20 prosent av elevene. Hansen mener at spesielt denne gruppen kan dra god nytte av systematisk begrepsundervisning.

– Selv om det som oftest er sammensatte årsaker til at disse elevene lærer dårligere, så har mange ofte markert sviktende begrepsforståelse, forklarer Hansen.

Han mener at siden IQ-tester i stor grad måler hva de har lært på forhånd og hvordan de behersker begrepsforståelse, så kan det i praksis føre til at de senere øker scoren på slike tester.

– Vi vet at mye kan endres i denne gruppen elever, både med tanke på fagprestasjoner og resultater på tester, sier Hansen.

Hansen har samarbeidet med en amerikansk kollega om en lærebok på engelsk om systematisk begrepsundervisning. Han anbefaler også nettsiden sctresource.com hvor det er mye konkret lærestoff for slik undervisning.

Blir brukt i barnehager og skoler i Harstad

Systematisk begrepsundervisning brukes i forholdsvis mange norske skoler og barnehager.

Harstad kommune har hatt systematisk begrepsundervisning som satsingsområde i mange år. Kommunen har vedtatt at slik undervisning skal gjennomføres i alle kommunale barnehager og til og med 2. års-trinn på grunnskolen.

Merete Steinbru er førskolelærer og spesialpedagog og har praktisert systematisk begrepsundervisning de siste ti årene i ulike barnehager i Harstad. Hun mener barn lærer lettere når de mestrer systemene og begrepene:

– Grunnarbeidet er kjempeviktig. Det er som når en skal ordne til blomsterbedet: Om en ikke legger i nok gjødsel og rett jord, så blir det ikke optimale forhold for blomstene.

Merete Steinbru var først skeptisk til systematisk begrepsundervisning. Nå har hun brukt det selv i mange år.
Merete Steinbru var først skeptisk til systematisk begrepsundervisning. Nå har hun brukt det selv i mange år.

Var skeptisk først

Da hun jobbet på en småbarnsavdeling, deltok Steinbruk på Harstad kommunes kursing i systematisk begrepsundervisning. I starten var hun skeptisk.

– Fra begynnelsen var jeg egentlig ganske negativ, særlig fordi det heter systematisk begrepsundervisning.

– Barnehagen har ingen tradisjon for å tenke undervisning og det virket dermed fremmed. Jeg tror de fleste i barnehagen vil kjenne seg mer igjen i at de tilrettelegger for læring, enn at de underviser. Undervisning er noe jeg forbinder med skolen, sier Steinbru.

Men da hun testet det ut i barnehagen, så hun at det fungerte veldig godt.

– Jeg så at ungene ble veldig fenget. Det bygger på at ungene skal få mange og varierte sanseerfaringer innenfor hvert begrepssystem. Det passer godt for barnehagebarn, som først og fremst lærer av det de gjør selv. De smaker, hører, lukter og tar på alt som kommer i deres vei, sier Steinbru.

Hun peker på at når begreper er lært og bevisstgjort gjennom språk, så kan de brukes for å analysere omgivelsene. Barna kan selv oppdage likheter og forskjeller i miljøet rundt seg og sette det i sammenheng med det de allerede kan.

– De kan fortelle andre om sine oppdagelser og sammenligne sine kunnskaper med andres. Dette gir mestring og lærelyst, noe de har bruk for resten av livet, sier Steinbru.

Læren om trestoff

For å komme godt i gang trenger barna å lære minst 3–5 underbegreper. Hvert underbegrep må læres gjennom opplevelser som de setter ord på.

Da Steinbru skulle lære barna om det grunnleggende begrepssystemet stoff, så brukte hun underbegrepet trestoff som et eksempel.

Hun hadde med seg forskjellige ting som alle var laget av tre, og barna fikk se, smake, høre og ta på gjenstandene. Hun fortalte dem at stoffet heter trestoff og sørget for at alle fikk en assosiasjon til begrepet og at de tok ordet i bruk: Trestoff!

– Gjennom et kvarter med samtale og eksempler har vi lagt til rette for at barna får mange og gode assosiasjoner til stoff som er lagd av tre. Når de løper ut for å leke etterpå, ser de trestoff over alt, forklarer Steinbru.

Hun mener det hjelper barna til å knytte begrepene til begrepssystemet.

– Ungene slutter selv å bruke ord for begrepssystemer i daglig tale når de ikke har behov for det, men det hjelper dem veldig i førskolealder. Du skaper et språkmiljø som gir alle ungene støtte, forklarer Steinbru.

Kan starte tidlig

Etter mange års erfaring er Steinbru overbevist om det ikke er noen grunn til å vente til ungene blir førskolebarn, før de begynner å lære de grunnleggende begrepene og begrepssystemene.

– Jeg tenker at man kan begynne allerede på småbarnsavdelingen, sier Steinbru.

Hun peker på at selv om de minste kanskje ikke har utviklet et godt talespråk, så evner de tidlig å se likheter og forskjeller og uttrykke disse gjennom tegn og kroppsspråk. Det handler bare om å starte jobben med å rydde og putte begreper i de rette «mentale skuffene» i langtidsminnet, en jobb Steinbru mener man aldri blir helt ferdig med.

– Jeg har jobbet i ti år med dette nå, og jeg får selv stadig aha-opplevelser hvor jeg tenker «hvorfor har ikke jeg tenkt på dette før?». Og det er slik for oss alle, vi kobler nye erfaringer til det vi allerede kan. De grunnleggende begrepene og begrepssystemene er med oss hele livet og blir grunnlaget for senere læring, sier Steinbru.

Grunnleggende begrepssystemer

FARGE

FORM

STILLING

STØRRELSE

PLASS

ANTALL

MØNSTER

RETNING

BRUKES TIL (FUNKSJON)

STOFF

LYD

OVERFLATE

TEMPERATUR

SMAK

LUKT

TID

FORANDRING

FART

VEKT

VERDI

Det grunnleggende begrepssystemet farge kan for eksempel defineres i underbegreper som rødt, blått og grønt, mens form kan konkretiseres i former som firkant, rund, trekant – og så videre.

Powered by Labrador CMS