Mulighet for liv på Saturn-måne

Romsonden Cassini har prøvesmakt på Saturns måne Enceladus. Ismånen viser seg å inneholde flere av ingrediensene som er nødvendige for liv.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Is og geysirer - kanskje ser det slik ut på Titans sjette største måne Enceladus. Over og til venstre for Saturn svever romsonden Cassini og Saturns største måne, Titan. Bildet er en illustrasjon."

12. mars 2008 fløy romsonden Cassini gjennom vannspruten fra Enceladus’ sørlige pol.

Vannspruten består av materiale som blir slynget ut fra geysirer på overflaten av Enceladus.

Cassinis spektrometer (Ion and Neutral Mass Spectrometer, INMS) smakte både vann, karbondioksid, karbonmonoksid, metan og andre organiske stoffer i spruten.

"Cassini målte også varmen fra tigerstripene nær sørpolen på Enceladus. Disse stripene er sprekker i over flaten. Her sitter geysirene (gule stjerner) som er ansvarlige for vannspruten som strekker seg langt ut i rommet."


Varme

Geysirene finnes nær den sørlige polen og sitter i lange sprekker i overflaten. De kalles for Enceladus’ tigerstriper. Cassini målte også varmen fra disse.

Tigerstripene er omtrent 90 grader Celsius varmere enn overflaten generelt. Det er likevel ikke særlig hett, for temperaturen på saturnmånen er rundt minus 185 grader Celsius.

Men kanskje er geysirene varme nok til at det finnes flytende vann nær dem, under overflaten.

Kandidat for liv

Med funnet av både vann, varme og organiske stoffer, har Enceladus blitt en sterkere kandidat for biologisk aktivitet.

- Når byggesteinene for liv er påvist, er selvsagt mulighetene for at liv finnes, økt, sier Bo Andersen, administrerende direktør ved Norsk Romsenter.

Dermed er noen av forutsetningene for liv funnet på tre av solsystemets store måner; Saturns Titan og Enceladus, og Jupiters Europa.

- Europa er nok fortsatt førstevalget for videre utforskning på grunn av størrelsen, og at den er nærmere sola og får mer energi inn, sier Andersen.

Minner om kometer

"Cassini målte sammensetningen av vannspruten nær Enceladus' sørpol. Det gjorde romsonden ved hjelp av lyset fra stjernen Zeta Orionis da den passerte bak vannspruten. Bildet er en illustrasjon."

Overraskende nok minner typen og mengden kjemiske stoffer i vannspruten fra Enceladus om det som kommer fra kometer.

Men Enceladus er nok ikke en komet som har blitt fanget opp av Saturns gravitasjonsfelt.

- Er det tilfellet, er Enceladus den mest enorme kometen noen har sett, sier Andersen.

Kometer antas å ha blitt dannet ute ved Uranus og Neptun. Forskerne tror at Enceladus oppstod av skyen som ble til Saturn og dens måner.

Kanskje tok skyen som ble til Enceladus opp i seg materiale fra kometer som kom fra lenger ute i solsystemet.

Neste runde

Cassini passerte på det nærmeste bare 48 kilometer fra overflaten på Enceladus.

I august og oktober 2008 svinger romsonden forbi den lille månen igjen.

Da har Cassini muligheten til å gå enda nærmere overflaten. Kanskje vil det gi svar på noen av gåtene til Saturns mystiske ismåne.

"Den kjemiske sammensetningen som Cassini målte i vannspruten fra Enceladus 12. mars 2008. Type og mengde kjemiske stoffer minner om det som kommer fra kometer (hvite klammer). Bildet er en illustrasjon."



Powered by Labrador CMS