Det greske ordet δούλη (doulē) burde vært oversatt til kvinnelig slave og ikke tjenestekvinne, mener forsker. (Illustrasjon: Utsnitt av The Annunciation av Bartolomé Esteban Murillo (1617-1682) / 	The Yorck Project / Wikimedia commons)
Det greske ordet δούλη (doulē) burde vært oversatt til kvinnelig slave og ikke tjenestekvinne, mener forsker. (Illustrasjon: Utsnitt av The Annunciation av Bartolomé Esteban Murillo (1617-1682) / The Yorck Project / Wikimedia commons)

Hvordan skal ordet «slave» i Bibelen tolkes?

Jomfru Maria omtaler seg selv som «Herrens slave» når hun får beskjed om at hun skal føde Jesus. Hva betydde denne metaforen for tidlig kristne?

Publisert

I den norske oversettelsen av Lukasevangeliet omtaler Maria seg selv som Herrens tjenestekvinne når hun får beskjed om at hun skal føde Jesus. Men ordet som er oversatt til tjenestekvinne betyr egentlig slave.

Slavemetaforen i Det nye testamentet har i løpet av de siste 20 årene vært gjenstand for økt interesse innenfor Bibelforskningen.

I sin siste bok har professor Marianne Bjelland Kartzow satt metaforen under lupen, og mener den må forstås annerledes enn vi hittil har gjort.

Frem til nå har forskningen på slaver i tidlig kristen tid fokusert på spørsmål som hvorvidt de kristne hadde slaver, og om disse slavene hadde det bedre eller verre enn andre slaver. Kartzow forteller at forskere har gjort et stort historisk arbeid i disse årene, som hun bygger videre på.

Samtidig har hun ønsket å trenge dypere inn i noen perspektiver som hittil ikke er godt nok berørt.

Marianne Bjelland Kartzow er professor ved UiO. (Foto: Mathias H. Eidberg)
Marianne Bjelland Kartzow er professor ved UiO. (Foto: Mathias H. Eidberg)

Hvem var de?

– Når vi snakker om tidlig kristendom blir det ofte veldig abstrakt. Vi ser for oss en gruppe mennesker som blir litt identitetsløse, sier Kartzow.

– Men hvis vi er interessert i historien om deres hverdag og hvordan de skapte mening i tilværelsen må vi spørre oss hvem disse tidlig kristne menneskene var. Og noen av dem var slaver og slaveeiere, slår hun fast.

Kartzow ønsker å forstå hva slags sosial, ideologisk og historisk sammenheng tidlig kristne tekster og Det nye testamentet kommer fra, gjennom å fokusere på slavene som en del av tidlig kristen tid og sosialt miljø.

Hun sier at dagens forskning er mer kritisk enn tidligere.

– Før kunne vi se studier som riktignok pekte på nye ting som kvinners og slavers plass i historien, men som samtidig sa at kristendom og jødedom var bedre enn samfunnet for øvrig på den tiden. Nå pekes det på at kristendommen og jødedommen på ingen måte var bedre, de var en del av et slavesamfunn, forteller hun.

Tjener – eller slave?

Kartzow har tatt utgangspunkt i Det nye testamentet (NT), nærmere bestemt Lukasevangeliet, Apostlenes gjerninger, Johannesevangeliet og deler av Paulusbrevene. I tillegg har hun arbeidet med kirkefedrene og apokryfe tekster, særlig Hermas og Tomasaktene. Dette er kristne tekster som kom litt senere enn NT.

Ifølge Kartzow omtaler forskere ofte slavemetaforen som en hovedmetafor i disse tekstene. Den er hyppig brukt når noen skal beskrive seg selv eller en annen person i relasjon til Gud, noe som er særlig tydelig hos Paulus. Og hittil har forskningen i hovedsak landet på at dette må forstås som at man ser seg selv som Guds tjener.

Slik har også det greske ordet i tekstene også blitt oversatt i de norske Bibeloversettelsene.

Dette er ifølge Kartzow helt klart en legitim og rimelig forståelse, særlig når begrepet er brukt av Paulus og andre frie menn. Samtidig mener hun slavemetaforen er langt mer potent og mangfoldig.

– Jeg funnet tekster hvor også slaver omtaler seg selv som Guds slaver, og da begynner det å bli ordentlig interessant. Hvis man omtaler seg selv som Guds slave, hvilke sider ved det å være slave er det som spiller inn? Er det lydigheten, underdanigheten, lojaliteten, kjærligheten, volden? Hvilke ting fra slaveriet er det som kommer i spill, spør Kartzow.

– Kvinner omtaler seg også som Guds slaver. Gjør det en forskjell? Både Paulus og Maria omtaler seg som Guds slave, fortsetter hun.

– Paulus skriver som apostel, altså en av de øverste lederne innen kristenheten, mens Maria føder et barn for Herren sin, som mange andre slaver i både antikken og gammeltestamentlige tekster gjør.

– Jeg prøver å se på hva det betyr at det brukes en metafor, altså billedlig tale. De sier ikke at de er Guds slave, men at de er som Guds slave. Hva betyr det at Maria er som slaven til Gud når hun oppfører seg som en slave, og hva betyr det når Paulus sier han er som slaven til Gud og ikke oppfører seg som en slave. Mitt poeng er å peke på alternative betydninger, og at en metafor alltid har en relasjon til en sosial virkelighet, konstaterer Kartzow.

Mangfold av betydninger

Men hvordan de som har skrevet eller er omtalt i tekstene har forstått seg selv som slaver er bare halve spørsmålet. Kartzow har også vært opptatt av forståelsen hos dem som skulle høre tekstene.

– Jeg har vært interessert i hvordan tekstene har skapt mening som kommunikasjon. Når slavemetaforen brukes, så må forfatteren ha ment noe med det. Men også de som har hørt eller lest teksten må ha forstått ett eller annet når de hører slavemetaforen brukt.

Det er akkurat i dette skjæringspunktet mellom forfatteren og den tidlig kristne tilhøreren Kartzow har forsøkt å trenge dypere inn.

– Hva kan tilhørerne eller leserne ha forstått når de hører denne metaforen? Hvordan ville en kvinnelig slave forstå slavemetaforen? En kvinnelig slave som for eksempel har vært solgt et par ganger, vært pantsatt, sendt av gårde og utleid som sexslave, passet barn og født barn for husets herre... Hvordan ville en slik type slave lage mening av en slavemetafor i forhold til hvordan en fri mann som Paulus ville skape mening, spør Kartzow.

Hun mener ut fra dette at det er rimelig å si at slavemetaforen har representert et mangfold av betydninger for de tidlig kristne tilhørerne. Men for henne har ikke poenget vært å si at denne metaforen betyr noe bestemt.

Erfaringer påvirker forståelse

Når en person skaper mening av en metafor, gjøres det på bakgrunn av blant annet livshistorie, kroppslige erfaringer og en kulturell forståelse av metaforen gjennom for eksempel tekster man har lest eller fortellinger man hørte som liten.

Ifølge dagens teori er det et mangfold av forhold som former vår forståelse av en metafor. Det er en kompleks prosess å lage mening av et metafor.

– Men i stedet for å binde den meningen og si at slavemetaforen betyr noe bestemt, har jeg prøvd å peke på kriterier som blant annet kroppslighet og livserfaringer, som jeg tenker vi må ta inn i diskusjonen for å forstå mangfoldet av mulige betydninger av metaforen.

– Jeg forsøker å flytte debatten om slavemetaforen fra hva den betyr til hva den kan bety, og pushe faktorer som kropp, kjønn, alder, språk som kriterier for å utdype forståelsen av metaforen, sier Kartzow.

– I stedet for at man får et abstrakt utsagn om at Paulus sin slavemetafor betyr at han er Guds tjener, slik det er oversatt på norsk, eller at når Maria sier hun er en slave så betyr det tjener, så prøver jeg å si: Vent litt! Det kan ha vært andre meninger som ligger i dette, la oss utforske det, forteller hun.

Moderne slaveri

Noe av bakgrunnen for Kartzows interesse for slaver i tidlig kristen tid er at slaveriet har fått aktualitet igjen i vår tid.

– Slaveriet ble en periode sett på som noe som tilhørte historien. Men nå snakker vi om moderne slaveri gjennom blant annet «global trafficking» og «human injustice». Årets fredspris viser hvor sørgelig aktuelt slaveriet, og særlig behandlingen av kvinnelige slaver, har blitt igjen.

Koblingen til hennes eget fagfelt er det faktum at en del av tekstene i Det nye testamentet som omtaler slaver har opp gjennom historien blitt brukt for å legitimere slaveri.

– I tekstene ser vi at slaver ble brukt til å tenke teologi! Guds slave! Det er ikke en fin tankefigur, det er ikke en uskyldig måte å snakke om min relasjon til Gud på, det er en måte kanskje til og med å gjøre slaveriet enda verre, mener Kartzow.

– Det er å bruke slaveriet som om det bare er en teori, når det fantes mennesker som hadde kroppslige voldserfaringer som konsekvens av slaveriet. Vi må ta disse tekstene på alvor i sin historiske kontekst, for å både kunne forstå hvordan kristendommen har vært brukt for å forsvare slaveri på gitte punkter i historien, og for å imøtegå slik bruk i fremtiden, fortsetter hun.

– Jeg tror at hvis vi ikke kan noe om alt dette så står vi i fare for at tekstene dukker opp som et enkelt alibi for legitimering av slaveri, igjen.

Samtidig understreker hun at bruken av bibelske tekster som omhandler slaveri ikke bare har vært negativ.

– Det interessante er jo at disse tekstene også har fungert som oppfordringer og støtte for dem som kjempet mot slaveriet.

Kartzow trekker frem eksemplene i Galaterne 3, 28 og Apostlenes gjerninger 2, 18.

– Jeg tror kritisk, historisk kunnskap er nødvendig for å kunne se det som er problematisk. Samtidig kan vi løfte frem de kildene i Det nye testamentet som vi vet har betydd noe for å bekjempe slaveri, sier hun.

Må stille spørsmål ved tekstene

Men hvordan kan det da ha seg at slavemetaforen, som for oss er udelt negativ, ble så sentral i de nytestamentlige tekstene når en Gudsrelasjon skulle beskrives?

– Vi må huske at tidlig kristendom aldri stilte grunnleggende spørsmål ved slaveriet, slaveriet var en selvfølge og ikke oppe til diskusjon. Noen tidlige kristne og andre forfattere taler om slaveriet som en dårlig institusjon, men det er unntakene. Gjennomgående er slaveriet en selvfølge, forteller Kartzow.

Hun mener at Det nye testamentet i hvert fall ikke kan skryte av å være en tekst som stiller grunnleggende spørsmål ved slaveriet.

– Jeg tror det viktig å si at vi har noen hellige tekster som har noen bilder som er problematiske, og som vi er nødt til å fortolke kontekstuelt i dag. Vi kan ikke uten videre overta slavemetaforene og bare si at de kun betyr Guds undersått. Vi kan ikke la være å ta hensyn til at noen av de første kristne faktisk var slaver som ble slått og voldtatt av eierne sine.

For Kartzow blir det i så fall å romantisere slavevirkeligheten, slik hun mener noen av de mannlige tidlig kristne forfatterne gjorde.

– De plukker ut lydighetsaspektet og hopper over ting som vold og seksuelle overgrep, som jo var en del av slavenes virkelighet. For med et metafor kan du være selektiv. Så kanskje er lydighets- og lojalitetsprinsippet det de egentlig har ment, men det kan man jo ikke kontrollere når tekstene leses opp for eksempel for slaver!

Referanse:

Kartzow, M.B.: The Slave Metaphor and Gendered Enslavement in Early Christian Discourse. Routledge. (2018)