DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV VID vitenskapelige høgskole - LES MER.
Jesu siste måltid var sannsynligvis selveste påskemåltidet. Selv om brødet og vinen har fått mest oppmerksomhet, er det lite trolig at Jesus og disiplene bare spiste brød.(Illustrasjon: Shutterstock / NTB)
Spiste Jesus påskelam?
Usyret brød og fire glass vin var kanskje ikke det eneste på menyen under verdens mest berømte måltid.
– I evangelienes beskrivelser av Jesu
siste måltid er ikke påskelammet nevnt. Men det er sannsynlig at det også stod
lam på bordet, forteller Jostein Ådna.
Han er professor emeritus ved VID
vitenskapelige høgskole og har forsket mye på den historiske Jesus.
Forskningen på den historiske Jesus
prøver å finne ut i hvor stor grad Jesus faktisk var slik han beskrives i
Bibelens evangelier.
I dag koser nordmenn seg gjerne med
lammestek i påsken. Skrur man tiden rundt 2.000 år tilbake, til Jerusalem i Jesu
levetid, lå lukten av nygrillet lam sannsynligvis tung over hele byen.
– I jødiske skrifter kan man lese
hvordan det var lysende bål oppover hele Oljeberget. Der hadde det samlet seg
grupper på 10–15 personer for å spise påskelam, forteller Ådna.
Oljeberget var en åsside utenfor
bymuren til Jerusalem.
Jesus dro på påskeferie
Jødene har feiret sin påske, pesach, lenge før den kristne påsken oppstod. Pesach var til minne om israelittenes flukt fra slaveriet
i Egypt. Det var denne påskefeiringen Jesus og disiplene ifølge Bibelen reiste
til Jerusalem for å delta i.
Påskemåltidet står sentralt både i
feiringen og i skildringen av Jesu siste dramatiske dager.
– Når Matteus-, Markus- og
Lukasevangeliet omtaler Jesu siste måltid, sies det eksplisitt at dette var et
påskemåltid, påpeker Ådna.
Det var detaljerte regler for hva
jødene kunne spise i påsken.
Påskelammet måtte slaktes og spises i Jerusalem
– Påskelam kunne man bare spise hvis
man var i Jerusalem på et bestemt tidspunkt på året. Påskelammet måtte nemlig
slaktes i tempelet i Jerusalem og spises samme kveld, forklarer han.
Det var også årsaken til at mange
inntok påskelammet på Oljeberget utenfor byen.
– Det var langt flere tilreisende jøder
til påskehøytiden enn det var romkapasitet til innenfor bymurene. Derfor
omdefinerte man bygrensene til også å omfatte Oljeberget utenfor murene,
forklarer han.
Påskemåltidet på Jesu tid ble spist også andre steder enn i Jerusalem, men da uten lam.
– Det er ikke usannsynlig at det var
attraktivt å valfarte til Jerusalem for å få «full pakke», sier Ådna.
Brå slutt for
påskelammet
Annonse
I år 70 ble tempelet brent og revet av
romerne. Dermed kunne ikke lenger jødene slakte sitt tradisjonsrike påskelam. I
dag har de bare et symbolsk bein på bordet under sitt påskemåltid.
– Påskelammet ble spist til minne om
lammet israelittene ifølge mosebøkene måtte slakte rett før flukten fra Egypt.
Ved å smøre litt av blodet på dørstolpene viste de Gud hvor de bodde. Dermed ble de spart når dødsengelen dro rundt for å drepe alle førstefødte, forteller
Ådna.
Den tiende landeplage
I andre Mosebok i Bibelen er beskevet den dramatiske historien om da Moses forsøker å få faraos tillatelse til å la israelittene dra fra Egypt. Farao nekter, og Gud lar egypterne straffe med ti landeplager. Den siste av de ti plagene er at alle førstefødte guttebarn i landet skulle dø, men israelittene får beskjed om at hvis de slakter et lam og smører blodet på dørstolpene sine, skal deres barn spares (2. Mosebok 12,21–28). Dette feires hvert år under den jødiske pesach-festen. Gud lar så alle egyptiske førstefødte gutter drepe, og farao gir nå Moses og hans bror
Et annet viktig innslag i den jødiske
påskefeiringen er det usyrede eller ugjærede brødet. Det skal minne om at
israelittene ikke rakk å heve brødet før de flyktet fra Egypt.
I evangelienes beskrivelser av Jesu
siste måltid har brødet fått en sentral rolle. Lammet derimot er ikke nevnt.
– Tekstene forutsetter at leseren vet
hvordan et påskemåltid foregikk. De nevner derfor bare avvikene. Et slikt er da
Jesus bryter brødet og sier noe overraskende, nemlig «dette er min kropp»,
forteller Ådna.
La grunnlaget for nattverden
Et tradisjonelt påskemåltid inneholdt
fire glass vin. Vel å merke blandet med vann. Da Jesus kom til det tredje
glasset, sa han igjen noe overraskende, nemlig «dette er mitt blod».
– Jesus gir en dramatisk nytolkning av
brødet og vinen opp mot sin person der han går i døden for oss mennesker,
forteller Ådna.
Handlingen legger grunnlaget for den
kristne nattverden. Den gir også lammet ny symbolsk betydning: Jesus blir det
nye offerlammet.
Påskemåltidet er ett av mange temaer
forskningen på den historiske Jesus tar for seg.
Ulike oppfatninger og meninger
Annonse
– Noen tviler på om det som står i
evangeliene gir et dekkende referat av hva som skjedde. For eksempel om dette
med brødet og vinen var en reell del av måltidet, sier han.
Han påpeker at det er få ting rundt
Jesu liv de aller fleste forskere er enige om. Med unntak av hvordan det endte.
– Det er bred enighet om at Jesus ble
dømt til døden av romerne og døde under en korsfestelse i Jerusalem, sier han.
Sikkert er det også at hendelsene førte
til at vi den dag i dag feirer påske i Norge, med eller uten lam på menyen.
Den historiske Jesus
Bibelens fortellinger ble en gang sett på nærmest som historiske referater. I dag skiller man gjerne mellom den historiske Jesus og Jesus slik han skildres i Bibelens evangelier. Jostein Ådna forteller at det er tre hovedposisjoner i forskningen på den historiske Jesus:
1. Jesus var en slags visdomslærer som utmerket seg ved at han vandret rundt. Han hadde fellestrekk med de kyniske vandrefilosofene i oldtidens Hellas. Han var en jødisk variant av disse. En kjent forsker innen denne posisjonen er den amerikansk-irske John Dominic Crossan.
2. Jesus var en profet, som varslet at endetiden umiddelbart forestod. En profet er en person som mener å motta direkte beskjeder og åpenbaringer fra en guddom. Israel har en lang tradisjon med profeter, slik som Samuel, Elia, Jesaja, Jeremia og en rekke andre. Et eksempel på en forsker som inntok denne posisjonen er amerikanske Ed Parish Sanders.
3. Jesus så på seg selv som Messias (frelserkongen). Det er stort samsvar mellom den historiske Jesus og Jesus slik han fremstilles i evangeliene. Et eksempel på en forsker med dette utgangspunktet er tyske Martin Hengel.