Annonse

DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV VID vitenskapelige høgskole - LES MER.

Jesu siste måltid var sannsynligvis selveste påskemåltidet. Selv om brødet og vinen har fått mest oppmerksomhet, er det lite trolig at Jesus og disiplene bare spiste brød.

Spiste Jesus påskelam?

Usyret brød og fire glass vin var kanskje ikke det eneste på menyen under verdens mest berømte måltid.

Publisert

– I evangelienes beskrivelser av Jesu siste måltid er ikke påskelammet nevnt. Men det er sannsynlig at det også stod lam på bordet, forteller Jostein Ådna.

Han er professor emeritus ved VID vitenskapelige høgskole og har forsket mye på den historiske Jesus.

Forskningen på den historiske Jesus prøver å finne ut i hvor stor grad Jesus faktisk var slik han beskrives i Bibelens evangelier.

I dag koser nordmenn seg gjerne med lammestek i påsken. Skrur man tiden rundt 2.000 år tilbake, til Jerusalem i Jesu levetid, lå lukten av nygrillet lam sannsynligvis tung over hele byen.

– På Jesu tid kunne man bare spise påskelam hvis man var i Jerusalem på et bestemt tidspunkt på året, sier forsker Jostein Aadna.

– I jødiske skrifter kan man lese hvordan det var lysende bål oppover hele Oljeberget. Der hadde det samlet seg grupper på 10–15 personer for å spise påskelam, forteller Ådna.

Oljeberget var en åsside utenfor bymuren til Jerusalem.

Jesus dro på påskeferie

Jødene har feiret sin påske, pesach, lenge før den kristne påsken oppstod. Pesach var til minne om israelittenes flukt fra slaveriet i Egypt. Det var denne påskefeiringen Jesus og disiplene ifølge Bibelen reiste til Jerusalem for å delta i.

Påskemåltidet står sentralt både i feiringen og i skildringen av Jesu siste dramatiske dager.

– Når Matteus-, Markus- og Lukasevangeliet omtaler Jesu siste måltid, sies det eksplisitt at dette var et påskemåltid, påpeker Ådna.

Det var detaljerte regler for hva jødene kunne spise i påsken.

Påskelammet måtte slaktes og spises i Jerusalem

– Påskelam kunne man bare spise hvis man var i Jerusalem på et bestemt tidspunkt på året. Påskelammet måtte nemlig slaktes i tempelet i Jerusalem og spises samme kveld, forklarer han.

Det var også årsaken til at mange inntok påskelammet på Oljeberget utenfor byen.

– Det var langt flere tilreisende jøder til påskehøytiden enn det var romkapasitet til innenfor bymurene. Derfor omdefinerte man bygrensene til også å omfatte Oljeberget utenfor murene, forklarer han.

Påskemåltidet på Jesu tid ble spist også andre steder enn i Jerusalem, men da uten lam.

– Det er ikke usannsynlig at det var attraktivt å valfarte til Jerusalem for å få «full pakke», sier Ådna.

Brå slutt for påskelammet

I år 70 ble tempelet brent og revet av romerne. Dermed kunne ikke lenger jødene slakte sitt tradisjonsrike påskelam. I dag har de bare et symbolsk bein på bordet under sitt påskemåltid.

– Påskelammet ble spist til minne om lammet israelittene ifølge mosebøkene måtte slakte rett før flukten fra Egypt. Ved å smøre litt av blodet på dørstolpene viste de Gud hvor de bodde. Dermed ble de spart når dødsengelen dro rundt for å drepe alle førstefødte, forteller Ådna.

Den tiende landeplage

I andre Mosebok i Bibelen er beskevet den dramatiske historien om da Moses forsøker å få faraos tillatelse til å la israelittene dra fra Egypt. Farao nekter, og Gud lar egypterne straffe med ti landeplager. Den siste av de ti plagene er at alle førstefødte guttebarn i landet skulle dø, men israelittene får beskjed om at hvis de slakter et lam og smører blodet på dørstolpene sine, skal deres barn spares (2. Mosebok 12,21–28). Dette feires hvert år under den jødiske pesach-festen. Gud lar så alle egyptiske førstefødte gutter drepe, og farao gir nå Moses og hans bror

Aron beskjed om å ta med seg folket og dra.

Kilde: Store norske leksikon

Rakk ikke å heve brødet

Et annet viktig innslag i den jødiske påskefeiringen er det usyrede eller ugjærede brødet. Det skal minne om at israelittene ikke rakk å heve brødet før de flyktet fra Egypt.

I evangelienes beskrivelser av Jesu siste måltid har brødet fått en sentral rolle. Lammet derimot er ikke nevnt.

– Tekstene forutsetter at leseren vet hvordan et påskemåltid foregikk. De nevner derfor bare avvikene. Et slikt er da Jesus bryter brødet og sier noe overraskende, nemlig «dette er min kropp», forteller Ådna.

La grunnlaget for nattverden

Et tradisjonelt påskemåltid inneholdt fire glass vin. Vel å merke blandet med vann. Da Jesus kom til det tredje glasset, sa han igjen noe overraskende, nemlig «dette er mitt blod».

– Jesus gir en dramatisk nytolkning av brødet og vinen opp mot sin person der han går i døden for oss mennesker, forteller Ådna.

Handlingen legger grunnlaget for den kristne nattverden. Den gir også lammet ny symbolsk betydning: Jesus blir det nye offerlammet.

Påskemåltidet er ett av mange temaer forskningen på den historiske Jesus tar for seg.

Ulike oppfatninger og meninger

– Noen tviler på om det som står i evangeliene gir et dekkende referat av hva som skjedde. For eksempel om dette med brødet og vinen var en reell del av måltidet, sier han.

Han påpeker at det er få ting rundt Jesu liv de aller fleste forskere er enige om. Med unntak av hvordan det endte.

– Det er bred enighet om at Jesus ble dømt til døden av romerne og døde under en korsfestelse i Jerusalem, sier han.

Sikkert er det også at hendelsene førte til at vi den dag i dag feirer påske i Norge, med eller uten lam på menyen.

Den historiske Jesus

Bibelens fortellinger ble en gang sett på nærmest som historiske referater. I dag skiller man gjerne mellom den historiske Jesus og Jesus slik han skildres i Bibelens evangelier. Jostein Ådna forteller at det er tre hovedposisjoner i forskningen på den historiske Jesus:

1. Jesus var en slags visdomslærer som utmerket seg ved at han vandret rundt. Han hadde fellestrekk med de kyniske vandrefilosofene i oldtidens Hellas. Han var en jødisk variant av disse. En kjent forsker innen denne posisjonen er den amerikansk-irske John Dominic Crossan.

2. Jesus var en profet, som varslet at endetiden umiddelbart forestod. En profet er en person som mener å motta direkte beskjeder og åpenbaringer fra en guddom. Israel har en lang tradisjon med profeter, slik som Samuel, Elia, Jesaja, Jeremia og en rekke andre. Et eksempel på en forsker som inntok denne posisjonen er amerikanske Ed Parish Sanders.

3. Jesus så på seg selv som Messias (frelserkongen). Det er stort samsvar mellom den historiske Jesus og Jesus slik han fremstilles i evangeliene. Et eksempel på en forsker med dette utgangspunktet er tyske Martin Hengel.

Powered by Labrador CMS