Vi vet at sauens beiting påvirker landskapet. Men hvor mye? (Foto: Mia Vedel Sørensen / NTNU)
Vi vet at sauens beiting påvirker landskapet. Men hvor mye? (Foto: Mia Vedel Sørensen / NTNU)

Hvor mye blir plantene i fjellet påvirket av beiting?

Forskere har undersøkt hvordan fjellandskapet ville sett ut uten beiting.

Published

Når dyr beiter, påvirker de naturen. Enger holdes åpne, avføringen gjødsler jorda, skog viker for kulturlandskap.

Men hva slags virkning har denne beitingen på den totale biomassen, det vil si summen av alle levende organismer i et område?

Hvor mye planter blir igjen i beiteområdene, og hva slags?

En gruppe forskere ved NTNU bestemte seg for å finne ut av noe av dette.

– Dette kan fortelle oss noe om lagringen av karbon i fjellplantene, og hvordan denne påvirkes av beitedyr, forteller Mia Vedel Sørensen ved Institutt for biologi. Hun tok nylig doktorgrad blant annet på dette arbeidet.

Forskerne satte ut egne bur i fjellandskapet, som skulle holde sauene unna. Dermed kunne forskerne sammenligne landskapet i og utenfor burene. (Foto: Mia Vedel Sørensen / NTNU)
Forskerne satte ut egne bur i fjellandskapet, som skulle holde sauene unna. Dermed kunne forskerne sammenligne landskapet i og utenfor burene. (Foto: Mia Vedel Sørensen / NTNU)

Merkelige bur

I 2013 ble 48 merkelige bur satt opp ulike steder ved Hjerkinn på Dovre. Disse stedene var forskjellige beiteområder, der sauer har selskap av elg, lemen, markmus, ryper og av og til forbipasserende reinsdyr.

Forskerne satte ut bur i tre ulike landskap: I eng, på heia og i et busklandskap med ulike arter av vier.

De rare burene skulle holde beitedyra unna, slik at forskerne etter hvert kunne sammenligne vegetasjonen på innsida og utsida.

Året etter, i 2014, plantet de ut vierplanter (Salix) for å etterligne ekspansjonen av busker.

De siste tiårene har nemlig buskvegetasjon tatt over i deler av fjellet. For 30 år siden fant du mye mer lyng og eng isteden. Men beiting kan bremse og kanskje snu, denne tendensen.

Forskning tar ofte tid. Først sommeren 2015 kunne de måle ulike effekter av plantingen og burene. Resultatene ble nylig publisert i BMC Ecology.

Så hva fant de?

Mia Vedel Sørensen tok nylig doktorgraden sin på hvordan plantene i fjellet påvirkes av beiting. (Foto: Diana Eckert)
Mia Vedel Sørensen tok nylig doktorgraden sin på hvordan plantene i fjellet påvirkes av beiting. (Foto: Diana Eckert)

Overraskende funn

– Vi fant en signifikant virkning bare på heia. Der fikk vi mer biomasse hvor vi hadde stengt ute planteeterne, sier Vedel Sørensen.

De fant altså at i heia var det bedre vekst inne i de beskyttede burene enn utenfor, der spesielt sauene vanket mye. Men dette så de ikke på enga eller i busklandskapet.

– Det overrasket oss til å begynne med, innrømmer hun.

For heia er nemlig det minst attraktive beiteområdet for sauene. Du skulle tro dyrene ville virke mer inn på de grasfylte engene eller området med de saftige buskene, men nei.

– Det ga mening likevel, sier Vedel Sørensen.

For kanskje var beitet bedre andre steder, men sauene likte seg på heia likevel. Dette var nemlig favorittstedet deres for å slappe av og tygge drøv.

Der sauene slapper av, der bæsjer de mest også, noe som gir næring til plantene og økt vekst. Men i tillegg påvirker dyrene vegetasjonen ved å trampe på den, noe som ga noen av plantene inne i burene en kjempefordel. Dermed fikk du en større forskjell mellom de beskyttede vekstene og de utenfor.

Funnene fra undersøkelsen overrasket forskerne. De trodde enga og busklandskapet ville bli mer påvirket av beitingen enn heia. (Foto: Mia Vedel Sørensen / NTNU)
Funnene fra undersøkelsen overrasket forskerne. De trodde enga og busklandskapet ville bli mer påvirket av beitingen enn heia. (Foto: Mia Vedel Sørensen / NTNU)

Buskspredning kan virke inn

Forskerne fant altså ingen virkning av utplantingen av busker, men det betyr ikke at buskspredningen ikke spiller noen rolle. Busker gir nemlig mer skygge, som igjen kan påvirke andre planter.

– Vi regner med at det var for tidlig, og at dette området vil gi oss noen interessante resultater senere, sier Vedel Sørensen, som håper at forsøkene følges opp om noen år, enten av henne selv eller av andre.

Tidligere har Vedel Sørensen påvist at enga lagrer mest karbon, og vierkratt minst, av de tre undersøkte landskapstypene. Dette prosjektet er en del av et større prosjektet kaldt ECOSHRUB. Det er ledet av professor Bente Jessen Graae og førsteamanuensis Richard Strimbeck fra NTNU.

Referanse:

Sørensen, M.V. m.fl: Experimental herbivore exclusion, shrub introduction, and carbon sequestration in alpine plant communities. BMC Ecology (2018). https://bmcecol.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12898-018-0185-9