Først av alt: Inflasjon og rente er to
forskjellige ting. Men de henger tett sammen.
Inflasjon er det samme som prisstigning. Det er et mål for hvor mye prisene på
varer og tjenester stiger i løpet av ett år.
Når inflasjonen er høy, blir det
også dyrere å lage ting. Da må vi betale mer når vi skal kjøpe noe.
Inflasjon gjør at du stadig må betale mer for de samme varene og tjenestene. Når inflasjonen er høy, synker også verdien av pengene dine. Du får mindre for 100 kroner i dag enn du gjorde i fjor. Pengene våre blir mindre verdt jo høyere inflasjonen er.
Inflasjon er en sentral del av vår økonomi, men vi vil at den skal opptre på en rolig og forutsigbar måte.
– En for høy inflasjon gjør at pengene ikke strekker til. Det skaper uforutsigbarhet, og det er det inflasjon virkelig dreier seg om, nemlig folks forventninger og tillit til pengene, sier forsker John Arngrim Hunnes ved Handelshøyskolen på Universitetet i Agder (UiA) .
Økt rente demper etterspørselen etter varer og tjenester, forklarer John Arngrim Hunnes.(Foto: Kjell Inge Søreide)
– Det er enighet om at en inflasjon på rundt to prosent i året er ideelt. Er den mer enn det, må det strammes til. Er den under det, må det løsnes opp, sier Hunnes.
Pengene mister verdi
Men hva er det som blir strammet til eller løsnet opp?
Jo, renta. Formelt heter den styringsrenten. Den er et av de viktigste
verktøyene Norges Bank bruker for å påvirke Norges økonomi.
Enkelt forklart er styringsrenta
den renta bankene får på sine innskudd i Norges Bank.
Dette vil ofte utgjøre et
minimum for bankenes utlånsrente. Det betyr at når Norges Bank setter
rentenivået på 4,25 prosent, så vil dette danne utgangspunktet for lånerentene som
norske banker kan tilby.
Du skal få mindre å rutte med
– Også bedrifter har lån, så en
renteøkning rammer samfunnet bredt. Det viktigste er at folk har jobb slik at
de kan betale regningene sine. Arbeidsledigheten er fortsatt lav i Norge, sier
Hunnes.
Men hvordan gir økt rente mindre
inflasjon?
Målet er at du skal få mindre penger å bruke på varer og tjenester,
slik at du må prioritere hardere. Da dempes den generelle etterspørselen etter
varer og tjenester.
I Norge eier 82 prosent av befolkningen
egen bolig. De fleste av dem har gjeld på denne. Så ved å sette opp
styringsrenten blir boliglånet dyrere. Folk får mindre overskudd til å bruke
på andre ting. Da kan ikke prisene på varer og tjenester løpe løpsk.
Så når Norges Bank setter opp renta, er
det for på sikt å roe ned inflasjonen.
Høye lån koster mer
Annonse
– Det er de som har høyt lån sammenlignet
med inntekten sin som vil merke renteøkningen mest. En del har fire til fem ganger så
høy gjeld som inntekt. De vil merke at kostnaden ved å ha denne gjelden går
betydelig opp, sier Ellen Katrine Nyhus.
Hun er professor på Handelshøyskolen ved UiAs
institutt for strategi og ledelse.
– Den høyere renta har redusert nordmenns kjøpekraft, sier Ellen Katrine Nyhus.(Foto: UiA)
Har du mye sparepenger, er den høye renta
positiv. Da vil du få mer igjen for å ha pengene i banken enn i tiden med lav
rente.
Norges Bank kan velge å skru ned renta
igjen når de ser at det generelle prisveksten, altså inflasjonen, er på vei ned
igjen. Men Norge er ikke alene i verden.
– Den høye renta har redusert nordmenns
kjøpekraft. Det kan bidra til at inflasjonsveksten avtar fordi
etterspørselen etter varer og tjenester vil gå ned. Samtidig er det forhold i
utlandet som påvirker inflasjonen her hjemme. Dette er det vanskeligere å
gjøre noe med, sier Nyhus.
Noe av den høye inflasjonen skyldes at det
er høy inflasjon i land som vi kjøper varer fra, og at den norske krona har
falt i verdi.
Eksperter på økonomi og økonomisk adferd
John Arngrim Hunnes forsker innen næringslivsetikk, bærekraft og økonomisk historie ved UiA.
Ellen K. Nyhus er professor i markedsføring og forsker i skjæringspunktet mellom økonomi og psykologi. Nyhus er også fagansvarlig for området Privatøkonomi i Store norske leksikon.
