Når underholdningen er et par tastetrykk unna, kan det være vanskelig å finne konsentrasjonen du trenger for å kunne fokusere på fagstoff og det du skal lære på skolen.

Når du er vokst opp med at du når som helst kan dra frem en smarttelefon eller et annet digitalt hjelpemiddel for å slippe å kjede seg – så er det kanskje ikke så rart at noen elever synes skolen er kjedelig.

Men hvordan unngå at elevene kjeder seg på skolen – og i verste fall dropper ut på grunn av kjedsomhet?

Skoleelevene kjeder seg mer enn før

Dette var noe Nina Simonsen kjente seg igjen i som lærer på Stavanger offshore tekniske skole.

– Jeg tror at dagens skoleelever i større grad kjeder seg mer enn tidligere. Det er i hvert fall min oppfatning gjennom flere år som lærer, sier Simonsen som nå har skrevet en masteroppgave om tema i tilknytning til forskningsprosjektet Se videre ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Hennes oppfatning blir støttet av forskningen. Tall fra Se videre-prosjektet viser at 50 prosent av 1300 elever i den videregående skolen i Rogaland oppgir at de i større eller mindre grad kjeder seg på skolen.

Andre studier viser enda høyere tall. Ifølge Ungdata 2019 har dette økt de siste årene. Læreren er ikke overrasket.

– At tallet var såpass høyt, overrasket ikke meg i særlig grad. Jeg opplever at dagens skoleelever ikke har verdens beste tålmodighet. Jeg tror det er et signal om at det som skjer på skolen, ikke oppleves som relevant nok i livene deres, sier hun.

‒ Hvordan hindre kjedsomhet?

– Hvordan vi som lærere kan være med å hindre kjedsomhet og potensielt frafall i skolen, er noe som mange med meg engasjerer seg i, sier Simonsen.

De nye forskningsfunnene viser at graden av relevans, medvirkning og emosjonell støtte er viktige parametere for å hindre kjedsomhet hos elevene.

Det betyr at lærere generelt må bli bedre til å finne måter å la elevene være delaktige i egen skolehverdag på. Hvis elevene blir oppfordret til å bruke elementer av det de er interessert i eller får være med å utforme læringsoppdrag, er det større sjanse for at de opplever relevans og nytteverdi.

Lærerne mangler metoder

Simonsen tror at selv om lærere er opptatt av temaet, er det ikke alle som vet hvordan de skal gå frem. Og de mangler kanskje metoder for å gjøre fagstoffet relevant.

– Relevans er en viktig faktor for å hindre kjedsomhet blant elever. Lærere må hele tiden tenke på hvordan de kan relatere stoff til noe elevene er interessert i. På vår skole, en yrkesfaglig videregående innen offshore, har vi den luksusen at vi enkelt kan finne konkrete og relevante eksempler. For andre lærere gjelder det å lete, sier hun.

Det er også viktig med bedriftsbesøk for å få tilgang til den nyeste kunnskapen, mener hun. Slik kan lærerne hele tiden være oppdatert på hva som faktisk skjer der ute i bedriftene.

Lærerstøtte har betydning for elevene

I forskningsprosjektet Se videre har de sett på betydningen av det psykososiale miljøet elevene møter.

Nylig publiserte stipendiat Maren Stabel Tvedt ved Læringsmiljøsenteret en artikkel sammen med Edvin Bru og Thormod Idsøe. Den handler om hvordan elever i første klasse på videregående skole opplever ulik støtte fra lærerne, og i hvilken grad dette har sammenheng med kjedsomhet og intensjoner om å slutte på skolen.

– Tidligere forskning har gått mer på betydningen av individfaktorer for frafall. Det vil si familiebakgrunn, innvandrerbakgrunn og tidligere skolepresentasjoner, men vi vet mindre om de relasjonelle forholdene i videregående skole. Vi ønsket å se nærmere på om det var noen spesifikke aspekter ved opplevd lærerstøtte som er særlig framtredende, sier hun.

Emosjonell støtte er viktigst

Stabel Tvedt har tatt utgangspunkt i motivasjonsforskning. Den viser at vi trenger en kontekst som gir oss opplevelse av kompetanse, autonomi og mellommenneskelig tilhørighet for å opprettholde best mulig motivasjon for læring.

– Vi har undersøkt elevenes opplevelse av faglig støtte, grad av medbestemmelse i arbeid med skolefag og emosjonell støtte fra lærere. Resultatene tyder på at alle disse tre aspektene ved lærerstøtte gir utslag hos elevene i intensjoner om å slutte, men det er likevel emosjonell støtte som kommer frem som den sterkeste faktoren, sier hun.

Dersom læreren klarer å gi nok emosjonell støtte til eleven, så er sjansen større for at det vekker interesse. Elevene opplever mindre kjedsomhet i skolearbeidet.

Emosjonell støtte handler om lærerens formidling av å verdsette eleven som person, at læreren tror på at eleven kan mestre og utvikle seg.

– Våre funn viser en sterk sammenheng mellom opplevelse av å kjede seg med skolearbeidet og intensjoner om å slutte, legger hun til.

Lite konstruktivt å moralisere

I analysene har forskerne kontrollert for karakterer fra ungdomsskolen, kjønn, innvandrerbakgrunn og om de går studieforberedende eller yrkesfag.

– Dette har vært viktig for å kunne vite at de sammenhengene vi finner ikke er drevet av disse faktorene som er velkjente fra tidligere frafallsforskning, forklarer Stabel Tvedt.

Hun mener at funnene gir en grunn til å diskutere hvordan skolen forholder seg til dette med kjedsomhet.

– Det er lett å si at ungdommer må tåle å kjede seg mer og innta en moraliserende holdning når vi snakker om kjedsomhet, men det er lite konstruktivt. Vi må ha ambisjoner om at gjennom måten lærerne møter ungdommene på, og med det lærestoffet vi har – skal elevene erfare noe som er relevant for deres samtid og framtid, sier hun.

– Relevans sentralt for å hindre kjedsomhet

Forskning viser også at å oppleve stor grad av kjedsomhet over tid kan være svært ubehagelig. Det trigger et behov for å komme seg vekk og ut av situasjonen.

– Det er sannsynligvis derfor vi ser en så sterk sammenheng mellom kjedsomhet og intensjoner om å slutte på skolen i denne studien, sier Stabel Tvedt.

Stabel Tvedt forteller at forskningen viser at det er viktig å gi elevene eierskap til lærestoffet. Å bruke relasjonskompetansen til å bygge tillit til elevene mener hun er viktig for å skape interesse og relevans.

Ved inngangen til et nytt tema er mange lærere drevne i å fortelle elevene hva målet med arbeidet er, men kanskje bør de i enda større grad fokusere på hvorfor. Hvorfor er dette viktig å kunne noe om, i hvilke situasjoner i en framtidig yrkessituasjon kan dette være avgjørende?

– Å oppleve relevans – at vi ser en retning og nytteverdi med det vi gjør – er helt sentralt for å hindre opplevelse av kjedsomhet, sier hun.

Krever høy relasjonskompetanse hos lærerne

Stipendiaten mener at studien viser at det vil være for snevert å utelukkende satse på å heve kunnskapsnivået til elevene. Hun synes at vi heller må tenke på hvordan vi tilrettelegger for den læringen vi ønsker, hvordan elevene har det sosialt og i hvilken grad de opplever tilhørighet og mening med skolen.

– Det krever blant annet høy relasjonskompetanse blant lærere. Lærerkompetanse er utrolig sammensatt. Alle små interaksjoner mellom lærer og elev, både de som skjer når læreren leder hele klassen i en undervisningsøkt, og når læreren henvender seg direkte til en elev, er med på å generere elevens opplevelse av relasjonen til læreren og grad av støtte. Det skal vi ikke undervurdere, sier hun.

Studien viser ingen forskjell mellom kjønn når det kommer til behovet for emosjonell støtte fra lærerne. Nå skal forskerne følge elevene videre gjennom studieløpet og vil på sikt også kunne få svar på betydningen av læringsmiljø i videregående skole knyttet opp mot reelt frafall over tid. De vil også se på om elevene som hadde intensjoner om å slutte, faktisk endte opp med å slutte.

Referanse:

Maren Stabell Tvedt mfl.: Perceived Teacher Support and Intentions to Quit Upper Secondary School: Direct, and Indirect Associations via Emotional Engagement and Boredom. Scandinavian Journal of Educational Research, 2019. (Sammendrag) Doi.org/10.1080/00313831.2019.1659401

Nina Simonsen: Kjedsomhet – forekomst og sammenhenger i den videregående skole. Masteroppgave ved UiS, 2019.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Universitetet i Stavanger?

– Ungene snakker for lite i klasserommet

Elever blir mer engasjerte av lærere som bryr seg

Ungdom med psykiske lidelser må få være med å bestemme behandlingen