Kunstig intelligens er ikke reservert for roboter og fremtidsdystopier. Om vi beveger oss et skritt utenfor boksen er det søkemotorer som er den mest brukte formen for kunstig intelligens. Det sier professor Krisztian Balog, professor i Computer Science ved Universitetet i Stavanger.
Han forsker på bruk og utvikling av informasjonssøking, informasjonsutvinning og maskinlæringsteknikker for intelligent informasjonstilgang. Siden i fjor har han jobbet som besøkende forsker ved Google i Storbritannia.
Balog forklarer at søkemotorer i dag i stor grad er drevet av kunstig intelligens.
– Om vi ser på de nye hjelpemidlene vi har i hjemmene våre, slik som Google Home, Apple HomePod og Amazon Alexa, så består alle disse i bunn av søkemotorer, sier han.
Ved hjelp av avanserte algoritmer blir søkemotorene kjent med deg, og gir deg en tilpasset brukeropplevelse basert på dine behov og vaner.
– Vi har blitt vant til at det er et søkefelt i toppen av skjermen, enten det er snakk om nettsider eller mobilen, programmet eller appen vi bruker, sier han.
Vi er dermed i kontakt med søkemotorer, og kunstig intelligens, flere ganger i løpet av dagen, selv om de ikke alltid er i det tradisjonelle nettleserformatet.
La oss ta et skritt tilbake. Hva er en søkemotor?
Kort forklart er en søkemotor programvare som leter fram informasjon for oss. Dette kan være lokale søk eller på internett.
Når du trykker på søkeknappen tråler motoren gjennom området den har tilgang til og indekserer det den finner.
Ulike kriterier styrer hva som kommer øverst i resultatene vi ser: er det relevant? Og er det viktig?
Dette kan blant annet måles ved å se på hvor mange som lenker til denne siden, hvor mange ganger søkestrengen nevnes på siden, hvor troverdig kilden er og hvor nytt dokumentet er.
Dette er indikatorer som rangerer om innholdet er viktig. Disse kriteriene og måten å vurdere relevans varierer ut fra hvilken søkemotor du bruker.
Og hva er kunstig intelligens?
– Det er flere definisjoner for dette, men kort forklart er det en maskin eller et system som er designet for å utføre en oppgave, som viser intelligent oppførsel og som sist, men ikke minst, er i stand til å lære, forklarer Balog.
For søkemotorer er ikke systemene eksplisitt programmert til å returnere et gitt resultat, men den lærer hva et godt resultat er basert på tidligere interaksjoner med systemet. Altså lærer den av hvordan andre har brukt den tidligere, hvilke søk som har blitt gjort og hvordan brukerne har reagert på søkeresultatene.
Hovedoppgaven er å lære den beste måten å matche brukerens behov med informasjonen som ligger i indeksen. Det gjøres ved en indeksering, den lærer den beste måten å matche brukerens behov med informasjonen som ligger i indeksen.
La oss ta et eksempel. Du er på jakt etter en oppskrift og søker etter «verdens beste vafler». Det første resultatet i søket er en side med passende overskrift, men selve oppskriften mangler, her er det bare en historie om kåringen av verdens beste vafler. Du går derfor tilbake til søket, og velger heller å klikke deg inn på neste side – hvor du finner oppskriften du leter etter. Dette lærer søkemotoren av og vil kunne forbedre søket for neste person som leter etter det samme.
– Samtidig som søkemotoren bruker slike data fra hvordan andre har søkt før deg, prøver den også å lære seg personlige preferanser, slik at den blir tilpasset hver enkelt bruker, sier Balog.
Det er altså kombinasjonen av den tradisjonelle søkemotoren og kunstig intelligens som gjør at vi i dag får servert skreddersydde resultater når vi utfører søk.
Men det finnes flere måter å søke etter informasjon
Metodene vi bruker for å søke etter informasjon endrer seg hele tiden. Premisset har alltid vært det samme: Vi ønsker mest mulig relevant informasjon på så kort tid som mulig.
Men måten vi formulerer oss på har endret seg.
Tidligere var det rene søkeord, nøkkelord, som var det vanlige. Nå tilpasses søkemotorene flere måter å be om informasjon, i boken Entity-Oriented Search nevner Balog flere måter å gjøre søk på: rene nøkkelord, strukturerte spørsmål, spørsmål kombinert med nøkkelord, naturlig språk og den siste, og kanskje mest spennende, søkemotoren kan forutse dine behov, uten at du trenger å aktivt gjøre et søk selv.
– Måten vi søker på endrer seg hele tiden, spesielt nå i det siste når vi har fått talestyrte hjelpere i mobilene og hjemmene våre. Da snakker vi heller naturlig til dem, enn å ramse opp nøkkelord, forklarer Balog.
I tillegg er søkemotorene mer intelligente enn noen gang. De kan fortelle deg hvordan været blir, hvor mye trafikk det er eller når ditt neste møte er – uten at du trenger be dem om det.
Moderne søkemotorer ønsker å forstå meningen av spørsmålet du stiller. For eksempel hvis du søker etter restauranter i Stavanger. Da vet søkemotoren at du vil ha steder å spise innenfor et geografisk område, den vet også at den mest nyttige måten å svare på er å vise et kart med vei til restaurantene. Tidligere ville du bare fått en nettside med informasjon om søkeordene restaurant + Stavanger.
– Faktisk trenger du ikke skrive hvor du er i det hele tatt lenger. Hvis du har aktivert stedstjenester kan du bare søke etter restaurant, og søkemotoren vil gi deg resultater fra ditt nærområde, sier Balog.
Er informasjonen min trygg?
En forutsetning for at resultatene skal bli tilpasset brukeren er tilgang til personlig informasjon. Da finnes det også et potensial for misbruk av informasjon. Balog forklarer at for å tilby best mulig resultater er man avhengig av tillit.
– Jeg tror ikke folk er klar over at disse tjenestene ikke er gratis. Man betaler ved å dele av sin personlige informasjon, og man må stole på at de som lagrer informasjonen ikke misbruker den, sier han.
En måte å skape tillit på er ved at selskapene som står bak søkemotoren, kan tilby Forklart kunstig intelligens (Explainable AI).
– Det vil si at den kunstige intelligensen tilbyr en forklaring, sammen med søkeresultatet, som forklarer hvorfor du får opp akkurat disse resultatene. Man kan også tilby mulighet for å komme med tilbakemelding på resultatet, og si fra om det er relevant for deg eller ikke, forklarer Balog.
Dermed får brukeren mulighet til å ta eierskap til situasjonen, samtidig som selskapet bak får informasjon som kan gjøre tjenesten enda bedre i fremtiden.
Hvordan vet vi at informasjonen er sann?
En veldig aktuell problemstilling er hvordan man kan sikre mest mulig faktabaserte resultater i et søk. Mye av informasjonen som ligger på nett er usann, politisk vinklet eller ren propaganda. Hvordan kan søkemotorene gi oss mest mulig nøytral og faktabasert informasjon? I mange tilfeller vet vi hva vi leter etter, og vil bare ha en bekreftelse på at vi har rett.
– Hvis du vil finne informasjon om at kaffe er sunt, så finner du det. Og det motsatte. Alt avhenger av hvordan du søker. En måte å utjevne dette på er at søkemotoren tilbyr nyanserte resultater. Både artikler som viser det resultatet du har lyst å få, men også andre alternativer, sier Balog.
I noen søk kan man også få opp en tabell rett i søkemotoren, som viser både fordeler og ulemper ved en gitt sak. Ved å bruke slike grep kan søkemotorene selv bidra til å nyansere informasjonen som tilbys.
Så hva er løsningen på fremtidens søk etter informasjon?
Skal vi tro Balog, er det en kombinasjon av teknologiske verktøy, som samlet gir oss en unik og brukertilpasset opplevelse.
– Ved å ta i bruk den teknologien vi allerede har på ulike plattformer, og kombinere den, vil vi kunne gi best mulig resultater ut fra hvem du er som person. Om du bruker mobil, nettbrett, PC eller smarthøyttaler – disse kommer til å snakke sammen, og hjelpe deg gjennom dagen, sier Balog.
