Vi hiver ut kjøleskapene når vi skal pusse opp kjøkkenet, selv om det faktisk virker. Hva skal til for at vi reparerer det istedenfor? (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Vi hiver ut kjøleskapene når vi skal pusse opp kjøkkenet, selv om det faktisk virker. Hva skal til for at vi reparerer det istedenfor? (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Kjøleskapet lever halvannet år kortere enn før

Men vi bytter ut ikke hvitevarene fordi de går i stykker. 

Publisert

Det er gunstig for miljøet at vi bruker hvitevarene våre så lenge som mulig. Det krever mye energi å produsere, utvinne materiale, frakte og dekonstruere hvitevarer. 

Lang levetid på produktene vil altså føre med seg mindre forurensning i de ulike stadiene, og lavere materialbruk.

På oppdrag for Forbrukerrådet har SIFO-forsker Pål Strandbakken nylig gjentatt en undersøkelse han gjorde i 1998 om levetiden til hvitevarer. Det gjør det mulig å sammenligne levetiden til utvalgte hvitevarer i 1998 og 2017. Spesielt har han sett på kjøleskap og frysere.

Strandbakken fant blant annet at mellom 1998 og 2017 har tiden som norske husholdninger beholder kjøleskapene og fryserne sine, det vi her kaller for levetiden, falt med gjennomsnittlig halvannet år.

Estetiske grunner til kjøleskapsbytte

Den viktigste grunnen til at vi skifter ut kjøleskap og fryser, er at produktet er i stykker og ikke virker lenger. Men undersøkelsen sier ingenting om at den tekniske kvaliteten har gått ned.

Strandbakken har observert en tendens som ikke er heldig i et miljøperspektiv.

– Folk bytter nå oftere ut kjøleskap og frysere som ikke er i stykker, sier han. – Det estetiske spiller en rolle, sier Strandbakken.

Siden kjøleskap og kombiløsninger er plassert i et sosialt rom, som kjøkkenet er, er vi opptatt av at det skal ha lav lyd og – til en viss grad – passe inn i interiøret. Det gjør at vi kaster ut kjøleskapet når vi skal pusse opp kjøkkenet, selv om det virker.

Vaskemaskinene får leve

For vaskemaskiner, hvor vi ikke har sammenlignbare tall over tid, ser det imidlertid ut til at teknisk kvalitet er viktigere enn for kjøleskap. Det samme ser vi for oppvaskmaskiner.

Folk kvitter seg med sin gamle vaskemaskin fordi den er i stykker eller ikke virker lenger. Dette oppgis 20 prosent oftere for vaskemaskiner enn for kjøle- og kombiskap.

Forbrukerne reklamerer oftere på vaskemaskiner og oppvaskmaskiner  og får dem reparert.

– Det kan tyde på at dette er produkter som i større grad blir sett på som funksjoner, og i mindre grad som estetiske objekter, sier Strandbakken.

Hva skal til for at vi reparerer hvitevarene våre?

Så hva skal til for at vi tar oss bryet med å levere inn hvitevarene våre til reparasjon? Pål Strandbakken tror dette er noen av faktorene:

  • Produktet må være dyrt nok til at det har en hensikt å reparere
  • Reparasjon må stå i et fornuftig forhold til kostnaden ved å kjøpe et nytt produkt
  • Den må være tilgjengelig (og rimelig rask)
  • Vi må få en form for garanti for kvaliteten på reparasjonen.

Referanse:

Pål Strandbakken og Randi Lavik:  Har hvitevarenes levetid endret seg fra 1998-2017? SIFO Oppdragsrapport nr. 2-2018