Forskere har analysert mer enn 700 studier om hvordan barn, unge og voksne kan påvirkes til å ta sunnere valg. Det gjelder både når vi er hjemme, i barnehagen, på skolen, i idretts- og fritidsaktiviteter, på kafeer og restauranter og på butikken.

De mest effektive metodene er:

• Plassering
• Merking
• Pris
• Porsjonering

– Fokus på sunne og helsefremmende omgivelser er en ny måte å tenke på, sier Knut Ivar Karevold, som har ledet arbeidet med rapporten.  

– Vanligvis er det individet selv som er ansvarlig for egen helse, men forskning viser at situasjonen vi befinner oss i påvirker oss i stor grad. Derfor vil vi ha industrien med på å gjøre endringer som vil påvirke forbrukerne.

Karevold er utdannet psykolog og har doktorgrad i beslutningspsykologi med fokus på intuitive vurderinger. Til daglig er han direktør i GreeNudge og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

Rapporten er en del av det nasjonale kompetanseprosjektet Fra kunnskap til handling, ledet av seksjonsoverlege Samira Lekhal ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør Øst. Hovedmålet er å forebygge av overvekt og fedme, spesielt blant barn og unge.

• Les også: Ny handlingsplan skal gjøre nordmenn sunnere

Dulting på hjemmebane

– Synlighet og tilgjengelighet er de viktigste driverne for hva folk spiser. Derfor er det lurt å gjøre sunn mat synlig og tilgjengelig, og plassere usunn mat vekk, sier Karevold.

Eksempel på dette hjemmefra er å plassere godteri, kjeks og brus bakerst i et skap eller i kjelleren, eller å plassere frukt og grønnsaker lett synlig i kjøleskapet eller på kjøkkenbenken.

– Man spiser for eksempel mest av de varene i kjøleskapet som er plassert i midten, i synsfeltet, sier Karevold.

– For noen kan også løsningen være å unngå å kjøpe inn usunn mat, så man ikke har det i huset. Med dette som utgangspunkt er det synd at vi ofte oppbevarer frukt og grønnsaker gjemt i en skuff nederst i kjøleskapet.

Dulting i butikk

Ifølge rapporten kan plassering påvirke dagligvarekundene til å kjøpe flere og sunnere alternativer.

Eksempler kan være at skummet og lettmelk er bedre plassert enn helmelk og at yoghurt naturell og yoghurt med mindre sukker er plassert mer synlig enn andre varianter.

Det viser seg at et større utvalg av sunnere alternativer i butikkhyllene kan påvirke kundene mer enn om varene er merket med sunnhetsmerking, for eksempel med nøkkelhull. Og forenklet informasjon i form av symboler kan ha større effekt enn detaljerte opplysninger.

Merking og pris kan slå ulikt ut på sunne og usunne produkter. Prisreduksjon på sunnere alternativer kan faktisk være mer effektivt enn å øke prisen på usunne produkter. Videre vil prisreduksjon kunne ha sterkere effekt enn sunnhetsmerking.

• Les også: Åtte er bedre enn fem om dagen

Spisested-dulting

Plassering, rekkefølge og større utvalg av sunnere alternativer kan også påvirke oss når vi er ute og spiser på restauranter og kafeer. Hvis det er lett å få tak i et sunt produkt eller et sunt alternativ, velger vi oftere det.

– Hva du ser like før du handler eller spiser, kan gjøre deg sunnere. Du kjøper mest av den maten du ser først - både i butikker, kantiner eller på restaurantmenyen, sier Karevold.

• Les også: Velkledde kelnere får deg til å velge sunt

Hva er en porsjon?

Mange påvirkes mer av ytre faktorer, som hva andre spiser, antall pakninger og porsjonsstørrelser, enn av indre faktorer, som metthetsfølelse. Vi kan derfor la oss lede av størrelsen på tallerkener, glass og bestikk.

I en skolesituasjon kan altså porsjonering og prisreduksjon påvirke unge til å velge sunnere, og merking i kombinasjon med opplæring kan også bidra til å fremme et sunnere kosthold.

For eksempel kan oppkuttet frukt med yoghurt eller kvarg selges i ferdige porsjoner til en lavere pris enn usunne alternativer i skolekantiner.

– Vi konkluderer i rapporten med at mulighetsrommet er stort og at virkemidler tilpasset den situasjonen de skal brukes i, må prøves ut. Neste skritt er å sette resultatene fra vårt arbeid ut i live – både hjemme, i barnehagen, på skolen, i idretts- og fritidsaktiviteter, på kafeer og restauranter, og i dagligvarehandelen, avslutter Karevold.