Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer
Epler og pærer, sitrusfrukter, fruktjuice, grønne bladgrønnsaker og frukt og grønnsaker rike på vitamin C, var blant typene frukt og grønt som var koblet til redusert risiko for hjerte- og karsykdommer og tidlig død.

Åtte er bedre enn fem om dagen

Millioner av dødsfall i verden kunne ha vært unngått hvert år, hvis folk hadde spist store mengder frukt og grønt, viser en ny, omfattende studie. Og man bør kanskje spise enda mer enn dagens anbefalinger om «fem om dagen» for å få størst effekt.

23.2 2017 13:24

– Jo mer frukt og grønt folk spiste, jo lavere var den generelle risikoen for hjertesykdom, slag, kreft og tidlig død. Resultatene støtter anbefalingene om å øke inntaket av frukt og grønnsaker blant folk flest, sier Dagfinn Aune fra NTNU som har stått i spissen for den nye studien.

Funnene hans er klare: Risikoen for å dø tidlig uansett årsak var redusert med nesten en tredjedel. Risikoen for hjerte- og karsykdom ble redusert med omtrent en fjerdedel for de som spiste 800 gram frukt og grønnsaker hver dag, sammenlignet med de som spiste veldig lite eller ingenting.

– Vi ser en gradvis reduksjon i risikoen med økende inntak, så et lavt eller moderat inntak er også bedre enn ikke å spise frukt og grønt i det hele tatt, forklarer forskeren.

Åtte om dagen

Det er kanskje ingen stor nyhet at frukt og grønnsaker kobles til bedre helse, men ingen av de tidligere analysene på området har undersøkt hvor mye man bør få i seg for å være best mulig beskyttet mot sykdom.

Aune og kollegene gjenneomførte en såkalt meta-analyse, som er den klart største på området hittil. Den baserer seg på hele 142 publikasjoner fra 95 ulike befolkningsundersøkelser som har sett på sammenhengen mellom inntak av frukt og grønnsaker, og risikoen for kroniske sykdommer flere år senere.

Hver enkelt analyse inkluderer informasjon om flere hundre tusen personer.

– For hvert 200 gram mer frukt eller grønnsaker man spiste, ga det åtte til ti prosent redusert risiko for hjertesykdom, slag og tidlig død – helt opp til et inntak på 800 gram, sier Aune.

Han understreker at å øke det daglige inntaket av frukt og grønt ser ut til å ha størst effekt for de som ikke spiser frukt og grønnsaker i det hele tatt eller har et svært lavt inntak. Men det har også en effekt å øke inntaket for de som allerede har et kosthold som inneholder en del frukt og grønt.

Norske helsemyndigheter anbefaler i dag at vi spiser minst «fem om dagen», noe som tilsvarer cirka 500 gram frukt og grønnsaker. Den nye analysen tyder med andre ord på at man kan redusere risikoen for sykdom og prematur død enda mer, ved å ha et enda høyere inntak enn det som blir anbefalt.

Er det virkelig frukt og grønnsaker som beskytter?

Personer som spiser mye frukt og grønnsaker, lever gjerne også sunt på andre områder.

For eksempel er de generelt sett mer fysisk aktive, røyker sjeldnere, og holder seg i større grad unna store mengder alkohol og rødt eller bearbeidet kjøtt enn de som spiser mindre frukt og grønt.

Derfor kan det kanskje være andre faktorer enn frukt og grønnsaker i seg selv som gjør at risikoen for hjerte- og karsykdom, kreft og tidlig død er redusert.

– Mange, men ikke alle studiene i analysen vår justerte for disse faktorene. Vi så stort sett ingen betydelig forskjell på resultatene i studiene med og uten slik justering. Likevel kan vi ikke helt utelukke at resultatene skyldes faktorer vi ikke har hatt mulighet til å ta høyde for, sier Aune.

Mange kunne levd lenger

Forskerne gjorde også beregninger av hvor mange for tidlige dødsfall som kan unngås hvert år på verdensbasis dersom alle spiser 800 gram frukt og grønnsaker hver dag. Tallet de kom fram til var 7,8 millioner dødsfall hvert år. Dersom alle nøyer seg med 500 gram om dagen vil det tilsvarende tallet være 5,4 millioner dødsfall.

For dødsfall knyttet til hjerte- og karsykdom kunne vi ha vært spart for mellom to og fire millioner dødsfall i året dersom alle spiste optimale mengder frukt og grønnsaker. Mens for kreft kunne vi ha forebygget cirka 660 000 dødsfall.

– Noe av det som er mest fascinerende med denne studien er at sammenhengen mellom frukt og grønnsaker og dødelighet er større enn det man ville forvente bare ut ifra sammenhengene vi finner med hjerte- og karsykdommer og kreft. Så det kan tenkes at frukt og grønnsaker er gunstig for å forebygge andre sykdommer og dødsårsaker også.

– Men ettersom det var veldig begrenset med data, kunne vi ikke gjøre analyser for andre dødsårsaker. Dette er noe vi ønsker å jobbe videre med for å finne ut av, sier Aune.

Hvilke frukt og grønnsaker beskytter mest?

Meta-analysen er også den første til å undersøke hvilke underkategorier og enkeltsorter av frukt og grønnsaker som kan kobles til redusert risiko for de ulike sykdommene og tidlig død. 

Epler og pærer, sitrusfrukter, fruktjuice, grønne bladgrønnsaker og frukt og grønnsaker rike på vitamin C, var blant typene frukt og grønt som var koblet til redusert risiko for hjerte- og karsykdommer og tidlig død.

Hermetisk frukt var derimot koblet til økt risiko for hjerte- og karsykdom og tidligere død.

– Imidlertid trenger vi flere studier på spesifikke typer frukt og grønnsaker fordi det var relativt få av studiene i  analysen som hadde sett nærmere på det, sier Aune.

Frukt og grønnsaker inneholder blant annet fiber, C-vitamin, antioksidanter, kalium og flavonoider, som alle har blitt direkte koblet til god helse. Et høyt inntak av fiber kan for eksempel senke både kolesterol, blodtrykk og betennelse i kroppen, forbedre blodårefunksjonen og forebygge overvekt og fedme.

Antioksidanter kan hindre at frie radikaler og andre reaktive oksygenforbindelser skader arvestoffet i kroppen. Frukt og grønnsaker kan også påvirke bakteriefloraen i tarmen positivt.

– Kosttilskudd med antioksidanter og vitaminer har ikke den samme gunstige effekten. Så sannsynligvis er det hele pakken med gunstige stoffer som man får i seg ved å spise frukt og grønnsaker som virker synergistisk, sier Aune, som nylig tok doktorgraden ved NTNU.

I dag er han tilsatt ved Bjørknes Høyskole.

Refranse:

Aune, D. m.fl: Fruit and vegetable intake and the risk of cardiovascular disease, total cancer and all-cause mortality–a systematic review and dose-response meta-analysis of prospective studies. International Journal of Epidemiology, 22. februar 2017.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord

Saker fra våre eiere

Statped

– Målet må vere at barn får den hjelpa og støtta dei treng, men at dei merker minst mogleg til tiltaka, seier forskar. 

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Symptomer som hukommelsessvikt kan ha flere årsaker enn de typiske sykdommene vi forbinder med demens.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Rørsangere på Malta har kjapt tilpasset seg et varmere klima og får flere unger. Dette er viktig for bevaring av naturområder også i Norge, sier Miljødirektoratet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Forskeren forteller:

Potetene som blir servert på norske kantiner og pleiehjem er trolig sunnere enn dem du koker selv.

Norske forskere har funnet ut at femåringer som fikk lite vitamin B12 som spedbarn har større vansker med å løse ulike språk- og talloppgaver, samt oppfatte andre barns følelser.