Saken er produsert og finansiert av Handelshøyskolen BI - Les mer
En ny studie viser at dersom kelneren ser sunn og frisk ut, velger kunden som regel et sunt alternativ.

Velkledde kelnere får deg til å velge sunt

Utseendet til servitøren kan avgjøre om du velger sunn eller usunn mat, og det uten at du er klar over det.

14.2 2017 04:00

Tenk deg at du skal bestille deg mat på en hyggelig, liten restaurant.

En kelner kommer bort til deg med menyen. Hun har tatovering på den høyre armen sin, har gustenblek hudfarge, mørke ringer under øynene og håret satt opp som om hun nettopp kommer fra fest. Kelneren utstråler en utsvevende, usunn livsstil.

Du studerer menyen, som inneholder både salater og andre sunne retter, men også hamburgere, pizza og mer usunne spisealternativer. Hva velger du: sunt eller usunt? Spiller det noen rolle hvordan kelneren ser ut?

Det ønsket Anders Gustafsson, som er professor II ved Handelshøyskolen BI og professor ved Karlstads universitet, å finne svar på sammen med forskerkolleger.

Servitøren avgjør hva du spiser

Gustafsson og forskerteamet rekrutterte 100 kvinnelige studenter til å delta i et eksperiment for å undersøke hvordan servitørens utseende påvirket valget av sunn eller usunn mat. Tidligere studier tyder på at kvinner i større grad enn menn lar seg påvirke av utseendet.

En kvinnelig student gikk inn i en av tre servitørroller:

  1. Som seg selv, sunn og sprek, 171 høy, og 56 kilo.
  2. Samme høyde, men med ekstra vekt og klær slik at hun fremstår som litt overvektig på 85 kilo og i rolle
  3. I sin vanlige matchvekt, men sminket opp med tatovering, blek hud, oppsatt hår og ellers usunn livsstil.

Hver av restaurantgjestene som deltok i eksperimentet, fikk se video med en av de tre servitørene. Etter å ha sett videoen skulle de velge fra den samme menyen, som bestod av tre sunne og tre usunne retter.

Deltakerne ble satt foran utstyr som målte øynenes bevegelser for å se hvilken del av menyen som ble viet mest oppmerksomhet. I tillegg måtte deltakerne velge en rett fra menyen.

Resultatene av studien er offentliggjort i det vitenskapelige tidsskriftet Psychology and Marketing.

Velger sunt om servitøren er sunn eller overvektig

Restaurantgjestene som fikk møte den sunne, sporty servitøren, brukte mer av tiden på å studere de sunne rettene på menyen og endte opp med å velge sunt.

Det samme var tilfellet for de som ble servert av den litt overvektige servitøren. Her ble endog valget tatt enda raskere, viser studien.

Gjestene som møter servitøren som utstråler en utsvevende, usunn livsstil (på andre måter enn å være overvektig), styrer unna de sunne rettene og velger seg en skikkelig burger, pizza eller en av de andre usunne rettene.

Sosial forklaring

Vi tenker ikke bevisst over hva vi velger fra menyen. Valget skjer som en automatisk respons, fremholder professor Gustafsson. Hjernen vår har en rekke snarveier som styrer valgene våre uten at vi er det bevisst.

Når vi fatter beslutninger om hva vi skal spise, vil vi ofte sammenligne oss med andre og passe på at vi ikke bryter med det som er normen.

I møtet med den sunne og overvektige servitøren vil vi kunne tenke oss at hun er genuint opptatt av vi skal velge det som er sunt. Vi velger ubevisst å følge denne normen i samsvar med teori om sosiale bevis eller kontroll.

– I møtet med den usunne servitøren velger vi kanskje å spise akkurat det vi føler for. Kelneren ser uansett ikke ut til å bry som om hva vi velger. Det er ikke en du vil identifisere deg med, forklarer markedsforskeren.

Referanse:

Huneke, T., Benoit, S., Shams, P. og A Gustafsson (2015): Does Service Employees’ Appearance Affect the Healthiness of Food Choice?, Psychology and Marketing, 32 (1), 96-106. (Sammendrag)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Norske forskere har funnet ut at femåringer som fikk lite vitamin B12 som spedbarn har større vansker med å løse ulike språk- og talloppgaver, samt oppfatte andre barns følelser.

Ris og drikkevann inneholder uorganisk arsen, som er klassifisert som kreftfremkallende for mennesker. Men hvor farlig er det egentlig? Svaret er ikke helt enkelt.