Til bunns i havets hemmeligheter

Norge fører an i et stort internasjonalt forskningstokt, ned på de ekstreme og mørke dypene langt ute i Atlanterhavet. Med et av verdens mest avanserte forskningsfartøy skal det blant annet fiskes opp nye arter.

Publisert

Norge tok i 2001 initiativ til utvikling av et større samarbeidsprosjekt i Nord-Atlanteren kalt MAR-ECO.

Nå skal det gjennomføres, noe som betyr at vi en endelig får vite litt mer om hva som rører seg på bunnen av Atlanterhavet.

Prosjektet omfatter et gigantisk forskningstokt i havdypene i 2004, hvor forskerne skal snøre opp informasjon om livet på de ekstreme havdypene.

3 500 meters dyp

MAR-ECO er en forkortelse som henspeiler på “Mid-Atlantic Ridge Ecosystems”. Den midtatlantiske rygg er den enorme fjellkjeden som strekker seg midt i Atlanterhavet fra Island til Sørishavet.

Dyrene man håper å treffe i de sorte og kalde dypene her er fisk, blekksprut, geléplankton, krepsdyr og andre ukjente arter som kan overleve under ekstreme forhold ned mot 3 500 dyp.

Internasjonalt

Prosjektet koordineres av Universitetet i Bergen (UiB) og Havforskningsinstituttet (HI), og denne uken var 50 forskere fra 15 ulike land samlet i Bergen for å forberede det omfattende feltarbeidet som skal finne sted de neste to årene.

"En krill stirrer inn i dypet."
"En krill stirrer inn i dypet."

Utgangspunktet er at de midtoseaniske ryggene representerer store, men lite undersøkte områder. Deres økologiske betydning, også for de mer produktive økosystemene langs kontinentene, har hittil vært svært uklar.

Avansert teknologi

Hva lever i havet, hva levde i havet, og hva kommer til å leve i havet i fremtiden? Jo mer man tenker over disse spørsmålene, jo mer blir det klart hvor lite man vet, mener prosjektleder for MAR-ECO, Odd Aksel Bergstad fra Havforskningsinstituttet.

Prosjektet er tilknyttet Census of Marine Life, et stort internasjonalt forskningsprogram initiert av blant andre amerikanske private interesser, med en kostnadsramme på flere hundre millioner kroner.

Programmet skal gjennomføre rundt 15 ulike prosjekter rundt hele kloden, tre av dem i Atlanterhavet, og blant dem er MAR-ECO det største.

"Atlanterhavsryggen er en slags sammenhengende fjellkjede med aktive vulkaner under havet, i skillet mellom den eurasiske og den nordamerikanske kontinentalplaten."
"Atlanterhavsryggen er en slags sammenhengende fjellkjede med aktive vulkaner under havet, i skillet mellom den eurasiske og den nordamerikanske kontinentalplaten."

- Utforskningens tid er ikke forbi

- Selv etter mange tiår med internasjonal innsats hevder mange med stor rett at havforskningen fortsatt er i sin barndom. Det er en illusjon at verdenshavenes økosystemer er godt kartlagt og forstått.

- Utforskningens tid er slett ikke forbi. De siste års teknologiske utvikling gjør det mulig å observere både større geografiske områder og hittil ganske utilgjengelige havdyp, sier Bergstad.

Han legger til at norske forskere planlegger et to måneders tokt med det nye avanserte forskningsfartøyet G.O Sars neste år. Et islandsk tokt blir arrangert allerede til våren, og et amerikansk tokt er under planlegging. Videre ønsker man også å benytte et portugisisk forskningsfartøy.

Et av verdens mest avanserte forskningsfartøy

G.O Sars, som UiB og HI overtar om få måneder, er et av verdens mest avanserte forskningsfartøy. Det er blant annet utstyrt med senkekjøler med akustiske svingere og sensorer, som vil gjøre det godt egnet til å operere under dårlige værforhold.

"G.O Sars. (Illustrasjon)"
"G.O Sars. (Illustrasjon)"

Dessuten vil digitalt utstyr for billedanalyse bidra til rask identifikasjon og kvantitativ beskrivelse av organismer og observasjonsdata, samtidig som satelittoverføring muliggjør raskere viderebehandling av data som krever spesiell instrumentering.

Selvstyrte fartkoster

MAR-ECO forskerne vil også gjøre seg bruk av autonome farkoster.

- Ubemannede farkoster med avanserte videokamera og spesialtilpassede akustiske instrumenter gjør oss i stand til å observere dyptlevende dyr i sitt rette element på flere tusen meters dyp.

- Gjennom moderne merketeknologi forventer vi også å bedre kunne skjønne fiskenes adferd i forhold til det fysiske miljøet og fordeling av byttedyr, sier Bergstad.

Spennende for Bergen museum

Det forventes at de planlagte toktene vil avdekke mange nye arter, og en av målsetningene ved MAR-ECO-prosjektet er å gjøre funnene tilgjengelig for et bredt publikum, blant annet gjennom populære publikasjoner.

Bergen museum vil være kurator for de norske funnene, og førsteamanuensis Ingvar Byrkjedal er svært spent på hva han kan få mellom hendene de neste par årene.

- Vi kommer til å bruke god tid på å studere dyrene og stadfeste eventuelle nye arter blant annet ved hjelp av DNA-testing. Det vil bli en stor utfordring å bevare dyrene slik de ser ut i sitt rette miljø, sier Byrkjedal.

Politisk betydning

Den nye forståelsen for artsmangfoldet på dypet kan også ha politisk betydning.

- Vi vet at fiskebestandene i dyphavet vokser sakte og er svært sårbare for overbeskatning. Prosjektet skal gi ny viten som bidrar til en bærekraftig internasjonal forvaltning av både ressurser og biologisk mangfold, sier prosjektleder Bergstad.

Les mer om og se bilder av skapninger fra dypet:

Monterey Bay Aquarium: Deep Sea
Selvysende dyr i dypet: The Bioluminescence Web Page
Paul H. Yancey:Deep sea pages
Sea and sky: Deep Sea Creature Database

Forskningslenker:

MAR-ECO
Census of Marine Life
G.O Sars
Pressemelding fra Havforskningsinstituttet
Pilot Census of Marine Life