– Skandinavia har bra helsestell, vi vet hvordan vi skal forhindre eller bremse smitte og vi har få folk som reiser til de rammede områdene, sier professor Elisabeth Darj.

– Det ingen stor fare for at ebola skal bryte ut her til lands.

Hun er den første professoren i global helse ved Det medisinske fakultet ved NTNU, og har lang erfaring fra blant annet Tanzania og Nepal.

Lokale tiltak er viktigst

Ebola kommer i flere varianter. Dødeligheten variere mellom 50 og over 90 prosent.

Foreløpig ser dødeligheten ut til å ligge i den nedre del av skalaen for den varianten som herjer nå.

Det finnes ingen ferdig utviklet vaksine i dag. Derfor tar folk verden over flere forholdsregler, som for eksempel at flyselskaper instruerer sine ansatte og at prøvevaksiner blir testet ut. Vaksinene blir også testet ut på mennesker.

Men det viktigste er de lokale tiltakene. I de rammede områdene er det nå satt i gang omfattende forordninger som skal forhindre eller forsinke videre spredning.

– Det er innført unntakstilstand i Liberia og Sierra Leone og begrenset adgang til rammede byer, sier Darj.

Begravelsesritualer sprer smitte

Utbruddet i Vest-Afrika i vår har rammet områder som ikke tidligere har vært utsatt for ebolautbrudd. Folk vet derfor ikke nødvendigvis hvordan de skal oppføre seg.

På grunn av lite kunnskap om smittefaren, setter myndighetene inn store ressurser for å informere befolkningen. Forskeren mener at å spre kunnskap om sykdommen er det viktigste. 

For eksempel har begravelsesritualer i enkelte folkegrupper foreløpig bidratt til at utbruddet er det mest alvorlige hittil. Det er fordi de etterlatte steller avdøde selv, og en del av tradisjonene går ut på kroppskontakt.

Dessverre er det nettopp kroppskontakt med ebolasmittede som folk bør unngå. Ebola spres sannsynligvis i all hovedsak ved direkte berøring av kroppsvæsker.

Kan spres med dråpesmitte

Helsepersonell som har adgang til folk som er ebolasmittet, beskytter seg alltid med heldekkende drakter, og sørger for å kle av seg dette utstyret slik at de ikke kommer i kontakt med yttersiden av draktene.

Selv dette er ikke nødvendigvis alltid nok. Det er indikasjoner på at ebola unntaksvis også kan spre seg med dråpesmitte, men dette er i så fall høyst uvanlig.

Mangelen på utstyr for helsepersonell og kunnskaper blant folk flest gjør situasjonen farligere.

Lang inkubasjonstid

Heldigvis er faresignalene mulig å kjenne igjen. Feber, utmattelse, sår hals og muskelsmerter kan være tegn på smitte.

Men inkubasjonstiden, altså tiden fra du blir smittet til sykdommen bryter ut, er opptil tre uker. De som er smittet vil altså ikke oppleve symptomer med én gang. Derfor kan sykdommen spres av folk som ikke vet at de brygger på noe.

Antakelig brøt denne runden med ebola først ut i Guinea, Conakry i Vest-Afrika i desember i fjor. Kanskje var en toåring det første offeret. Den opprinnelige smittekilden kan ha vært en flaggermus eller en ape.

Nigeria har erklært nasjonal krise

Foreløpig er Guinea, Liberia og Sierra Leone hardest rammet. Rundt 2000 skal være smittet, og omtrent halvparten av disse er døde.

Men flere land har hatt tilfeller der sykdommen enten har spredd seg, eller er mistenkt for å ha spredd seg. To helsearbeidere fra USA og en prest fra Spania er foreløpig blant de rammede.

Forskeren mener det er potensielt svært alvorlig at sykdommen er kommet seg til Nigeria. Det er nemlig Afrikas mest folkerike land med 174 millioner innbyggere og omfattende forbindelser til resten av verden.

Nigerianske myndigheter har også erklært utbruddet for å være en nasjonal krise.