Ungdomsskoleelever trives på skolen, men kjeder seg i timene. Men gjør det at elevene ikke klarer å lære så mye som de egentlig har potensial for? Valgfagene kom tilbake fra skoleåret 2012-13 for å gjøre ungdomsskolen mer motiverende, praktisk og variert.

Tenner en gnist hos elevene

Nova-forskerne Marianne Dæhlen og Ingunn Marie Eriksen har undersøkt hva elever, lærere og skoleledere mener om valgfagene. Funnene er publisert i rapporten «Det tenner en gnist».

Etter å ha besøkt 12 skoler spredt rundt i Norge og intervjuet over 100 elever og over 40 lærere og skoleledere, er forskernes hovedinntrykk at valgfag er populært.

Mange elever liker valgfag, og mange trives godt fordi valgfagene er noe annet enn vanlige skoletimer.

Ligner på fritidsaktiviteter

– For mange elever er oppgavene i valgfagstimene ganske overlappende med egne fritidsaktiviteter, forteller forskerne.

– Vi opplever også at mange lærere brenner for faget, og at valgfagene tenner en gnist hos elevene, sier Dæhlen.

– Valgfagenes styrke er antakeligvis ikke at de gir en direkte faglig overførbarhet til andre fag, men at motivasjonen som skapes i valgfagene, kan overføres til en glede over skolen, legger hun til. Studien viser at høy trivsel i valgfagene er knyttet til at mange opplever opplæringen som praktisk, variert og motiverende, noe som var hensikten med å innføre dem, poengterer Dæhlen.

Likt på store og små skoler

Ifølge Eriksen er elevene og lærerne både på store byskoler og små bygdeskoler fornøyde.

– Elever på små skoler har færre valgmuligheter, og vi antok at flere her ville ende opp med valgfag som de ikke var så interessert i. Men det er lite i vår studie som tyder på at elever ved små skoler er mindre fornøyde enn elever ved større skoler, sier hun.

Noen trives ikke med valgfagene

Rapporten viser at noen elever som er skolefaglig svake og ikke fysisk aktive, kan ha problemer med å finne seg til rette i valgfagene.

– For disse elevene ser vi at det ville være hensiktsmessig med et valgfagstilbud av praktisk art som ikke krever en interesse for eller ferdigheter innen fysisk aktivitet eller friluftsliv, sier Dæhlen.

Vanskelig å sette karakterer

Lærere og skoleledere er svært skeptiske til karakterer i valgfag og urolige for konsekvensene. Det ble knyttet til at valgfagene var selvvalgte, og at valgfagene kunne være relatert til elevenes hobbyer og være viktige i elevenes liv utenfor skolen.

– Dette er med på å gjøre vurderingen i faget svært skjønnsmessig, og lærere oppfatter det som unaturlig, understreker Eriksen. Ofte løser lærerne det problemet ved at de vurderer elevenes innsats og holdning i valgfagstimene, heller enn resultat.

Undersøkelsen viser også at det kan være vanskelig for lærerne å komme tett nok på elevene, enten fordi valgfagselevene er utenfor lærerens tilsyn eller fordi gruppene er store. Dette gjør det også vanskelig å sette karakter.

Velger taktisk

Elevene er mer positive til karakterer enn lærerne. De ønsker å ha noe å jobbe mot for å forbedre snittet sitt. Elevintervjuene viser likevel en dobbelthet: et ønske om å slippe vurdering, men samtidig en sterk oppslutning om karakterer i skolen.

– Elevene fortalte oss også at de tenker taktisk når de velger valgfag. For mange er det viktig å velge et fag de vil få god karakter i, utdyper Dæhlen.

Forskerne fikk et klart inntrykk av at elever får bedre karakterer i valgfag enn i mange andre fag. Lærerne forklarte dette med at elevene er flinke fordi de gjør noe de har valgt selv og har lyst til, men knytter det også til at det er vanskelig å vurdering i valgfagene.

Referanse: 

Marianne Dæhlen og Ingunn Marie Eriksen. Det tenner en gnist. Evaluering av valgfagene på ungdomstrinnet. NOVA Rapport 2/15.