Terje Hansen er ikke i tvil. Det norske skattesystemet er for komplisert. Så komplisert at det er vanskelig å forstå for den vanlige skatteyter.

- Det er bedre med et ufullkomment system som er lett å forstå, enn et komplisert og teoretisk perfekt system, som de færreste av skattebetalerne begriper, sier Hansen.

Skattesystemet gagner de ressurssterke, mener han videre.

- Det er de som har tilgang til skattejuridisk rådgivning som tjener på et innviklet system. Den vanlige skatteyter kjenner ikke alle detaljreglene i skatteloven, og han har ikke tilgang til spesialister som kan hjelpe til med å presentere saken sin for ligningsmyndighetene.

Trenger en skatteombudsmann

Og det er nettopp vanlige folks behov for hjelp og råd i skattespørsmål som ligger bak et av Hansens reformforslag.

- Vi trenger en skatteombudsmann som folk kan snakke med om sine skatteproblemer. En som kan hjelpe dem med å fremme eventuelle saker for ligningsmyndighetene, sier Hansen. Dette er særlig viktig for skatteytere som ikke har råd til advokat.

Selv har Hansen førstehåndskjennskap til problemene vanlige folk har med det norske skattesystemet. Han har blitt kontaktet av mange skatteytere som har bedt ham om hjelp. Ofte i fortvilelse.

Trist eksempel

Et spesielt trist eksempel for 20 år siden var en familie med et barn som på grunn av en sykehustabbe under fødselen hadde store handikap.

Barnet hadde fått en betydelig pengesum i erstatning fra sykehuset for å sikre en god livskvalitet gjennom oppveksten og videre inn i voksenlivet. Erstatningsbeløpet hadde blitt plassert i obligasjoner.

Uheldigvis ble renteinntektene på obligasjonene beskattet som inntekt på foreldrenes hånd på toppen av deres inntekt.

Med de progressive skattesatser som gjaldt på midten av 1980-tallet ble renteinntektene i realiteten beskattet med vel 50 prosent. I tillegg kom formuesskatt på formuesverdien av obligasjonene.

Etter at skatten var betalt, var det lite igjen av renteinntektene på obligasjonene, som jo skulle gjøre livet lettere for barnet.

På tross av at beskatningen åpenbart var urimelig, mente både Finansdepartementet og ligningsmyndighetene at denne var i samsvar med skattereglene.

Kjente ikke skatteloven

Hansen kontaktet en rekke skatteeksperter som alle støttet Finansdepartementets og ligningsmyndighetenes konklusjon. En dag nevnte han saken for kollega Arthur Brudvik, en skatteekspert ved NHH.

Brudvik oppdaget ved en tilfeldighet en lite kjent fortolkning av de aktuelle bestemmelsene i skatteloven, som innebar en mye gunstigere skattlegging av barnets renteinntekter. Så sluttresultatet ble ikke så verst likevel.

- Det var utrolig, sier Hansen. Verken Finansdepartementet eller ligningsmyndighetene kjente skatteloven!

- Dette eksemplet viser hvor urettferdig et komplisert skattesystem kan være for skatteytere som ikke har ressurser til å sjekke ut spesielle fortolkninger av skattereglene.

Fra NHH til Yale

Hansen begynte å forske på skattesystemet nærmest ved en tilfeldighet. Sommeren 1965 dro han med en siviløkonomtittel fra NHH til Yale for å begynne sine doktorgradsstudier. Atmosfæren ved Yale var spesiell.

- Det var et veldig prestisjefylt sted å studere. Det ble produsert forskning av meget høy kvalitet, og det var knyttet store forventninger til studentenes innsats og resultater.

Selv om han var fristet til å bli i USA, valgte Hansen å returnere til Bergen etter fullførte studier ved Yale.

Overnattet på datarommet

Kontakten med Yale fortsatte, blant annet ble Hansen bedt av Yale om å presentere en modell av aksjemarkedet, som han hadde utviklet.

Presentasjonen var for den amerikanske investeringsbanken Morgan Guaranty Trust og var ment som et PR-tiltak fra Yales’ side.

Det hadde tatt ukevis å teste modellen, og Hansens nygifte forskningsassistent Lars Mathiesen, nå professor ved NHH, måtte overnatte på datarommet i ukevis for å sørge for at programmet ble restartet hver time.

Drømmen om det store kuppet

Modellen fungerte svært godt for det amerikanske markedet under testingen. Etter en rekke innledende møter med bankens konsulenter, ble Hansen kalt inn til et møte med ledelsen i bankens hovedkvarter på Manhattan.

Etter møtet, som var planlagt til å vare en halvtime, men var strukket til flere timer, var bankens ledelse så imponert at de bestemte seg for at denne modellen ville de ha.

Hansen smiler nå når han husker tilbake på hvordan han etter møtet dro til en av verdens mest eksklusive gullsmedforetninger, Tiffany’s, for å kjøpe gave til sin kone, overbevist som han var om at tidenes avtale snart var i havn.

Uheldigvis gikk det like etter mot børskrakk, og Morgan Guaranty Trust var ikke lenger interessert i modeller av aksjemarkedet.

Fra forskning til næringsliv

Tilbake i Norge innså Hansen at mange av elementene i forskningsarbeidet hans kunne brukes i næringslivet. Et av eksemplene på dette er utviklingen av en mediavalgmodell.

Denne modellen skulle hjelpe bedrifter til å allokere sine reklamekroner mer effektivt mellom ulike medier for å maksimere effekten av reklame.

Lilleborg, som var en av brukerne av modellen, var så fornøyd med den at selskapet brukte den på alle sine produkter i mange år.

Lilleborg mener at den bidro sterkt til deres suksess med å slå det verdensledende merket Colgate Palmolive på det norske markedet.

På jakt etter smutthull

Mediavalgmodellen førte til et nytt problem for Hansen. Han begynte å tjene penger på anvendelse av modellen, og marginalskatten på denne ekstrainntekten steg til hele 75 prosent. Hansen ble dermed interessert i det norske skattesystemet, noe som førte ham over til hans nåværende forskningsfelt, skatt og personlig økonomi.

Arbeidet resulterte i 1982 i læreboken Personlig økonomi, skrevet sammen med Knut Boye. Boken ble en stor suksess.

- I Personlig økonomi behandlet vi blant annet smutthullene i det norske skattesystemet. Kompliserte skatteproblemstillinger ble illustrert med lett forståelige eksempler.

Et eksempel fra den første utgaven, viser hvordan en skattebetaler kunne spare så mye skatt på et spesielt smutthull i distriktsskatteloven at han fikk råd til et cruise i Kariben med kona, fortsetter Hansen.

- Vi kalte dette eksemplet «På cruise med kona». Det ble sitert i 300 norske aviser like etter at boken kom ut og ble et viktig bidrag til bokens suksess.

Hansens arbeid med skattesystemet gjorde at han ble involvert både som rådgiver for Stortingets finanskomité og for Finansdepartementet.

Vil justere skattesystemet

Hansen tar til orde for en justering av skattesystemet for å sikre et enklere, mer forståelig og mer rettferdig system.

Forslagene til justering av skattesystemet er som følger: Reduksjon av formuesskatten, økt eiendomsskatt, redusert marginalskatt på lønnsinntekter, flat skatt på aksjeinntekter og avvikling av arveavgiften (se neste sak).

- Vi har en paradoksal situasjon i Norge, hvor de superrike i praksis betaler relativt lite formuesskatt og relativt lite arveavgift.

- Grunnen til dette er de betydelige smutthullene i skattereglene ved fastsettelse av både ligningsformue og arveavgiftsgrunnlag, sier han.

Enkelt er sjelden best i politikk

Hansen mener politikerne er det største hinderet for å innføre et mer forståelig og rettferdig skattesystem.

- Særlig synes partiene på venstresiden å ha urealistiske oppfatninger om skattesystemets evne til å omfordele inntekt i samfunnet. Disse partiene er motstandere av en omlegning av formuesbeskatningen, fordi de tror at den bidrar til en omfordeling av inntekt i samfunnet.

- Likeledes er de motstandere av en avvikling av arveavgiften, fordi de tror at dette er en skatt som de rike i hovedsak betaler. De er også motstandere av å redusere maksimal marginalskatt på lønnsinntekter, de ser ikke hvilke omgåelsesproblemer dette kan lede til.

Derfor at det er lite sannsynlig at vi vil få et mer forståelig og rettferdig skattesystem med en rød-grønn regjering.

Vil engasjere seg

Etter en lang og suksessrik karriere vil Hansen nå bruke tid på å engasjere seg i den offentlige debatten i saker som han brenner for, først og fremst på skatteområdet.

Når vi spør om hvem som kunne vært Norges første skatteombudsmann, smiler han.

- Det ville vært en interessant stilling for en pensjonist. Som for eksempel meg selv.

Med sin lange erfaring som smutthulljeger og sitt omfattende nødhjelpsarbeid blant dem som har blitt sterkt rammet av urettferdige skattebestemmelser, ville nok professor emeritus Terje Hansen utvilsomt ha vært en god kandidat.

Her kan du lese hvordan Terje Hansen vil reformere skattesystemet.