Norsk vannkraft blir Skandinavias batteri

Når Danmark og Europa satser på vindkraft, får norsk vannkraft en stadig viktigere rolle, som batteri.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– For enhver som vil lage vindkraft er det gunstig med vannkraft i systemet. Vannkraft er en effektiv energikilde, har små oppstartskostnader og kan lagres, sier Johannes Mauritzen ved Norges Handelshøyskole (NHH).

– Dermed er den ideell i et samspill med den skiftende, mer ustabile vindkraften, sier Mauritzen.

Han disputerte nylig for doktoravhandlingen Windonomics: empirical essays on the economics of wind power in the Nordic electricity market ved NHH.

Mauritzen har sett på hvordan vindkraft og vannkraft interagerer i det åpne nordiske markedet og hvor det er overføringsbegrensninger mellom landene. Det er han den første til å forske på.

Batterieffekten

– Når det er overskuddsproduksjon i dansk vindkraft, eksporteres den overflødige strømmen blant annet til Norge. Dermed dekkes en del av det norske markedet, og norske vannkraftverk reagerer med å holde tilbake det vannet de ellers ville brukt, slik at prisene holdes oppe.

Johannes Mauritzen disputerte nylig ved NHH. (Foto: Sigrid Folkestad)
Johannes Mauritzen disputerte nylig ved NHH. (Foto: Sigrid Folkestad)

– Dermed kan en si den danske overskuddsstrømmen ”lagres” i norske vannmagasiner, noe som gjerne kalles batterieffekten, forklarer Mauritzen.

Begge sider tjener på denne kraftutvekslingen, som Mauritzen mener kan sammenliknes med et kort- og et langsiktig hedgefund.

Danskene tjener på lang sikt

– Norge tjener på kort sikt på de timevise svingningene. Vi importerer overflødig vindkraft relativt billig og eksporterer dyrere vannkraft når behovet snur igjen.

Danmark vil derimot tjene på lang sikt, fordi de eksporterer mest strøm om vinteren, når prisene er høyest.

– Danskene har nemlig i tillegg til vind også satset på fjernvarme, som gir strøm nesten som et biprodukt. Dermed eksporteres opp til 50-60 prosent av vindkraften fra Danmark om vinteren, når fjernvarmeanleggene likevel går for fullt, sier Mauritzen.

Begrensninger

Dette markedet er likevel langt i fra fullkomment. Begrenset overføringskapasitet fører til hyppige “traffikkorker”, og hindrer prismekanismen å fungere for fullt.

– Vi ser at svingninger i vindkraftproduksjonen i Danmark medfører store prissvingninger der, men at det får mindre følger i Norge.

– En dobling av vindkraft fører i gjennomsnitt til 8 prosent prisfall i vest-Danmark, men bare 0, 8 prosent prisreduksjon i Norge. Overføringsbegrensningene mellom landene gjør at de ikke klarer å eksportere nok til at prisene jevnes ut, sier Mauritzen.

Store muligheter

Han fremhever at utbygging av kraftnettet vil bli mere lønnsomt jo flere som har vindkraft i nabolaget. Og vindkraft er på sterk fremmarsj i Europa.

– Dette er veldig aktuelt, sier Mauritzen. Allerede i dag får Danmark 20 prosent av strømmen sin fra vindmøller og har satt seg et mål om 50 prosent vindkraft innen 2050.

– Også England og Tyskland vil bygge kraftig ut de nærmeste tiårene, sier Mauritzen.

Forskningsfeltet er voksende, men metodemessig er det ikke mange som bruker økonometri og statistikk, slik Johannes Mauritzen gjør i sin forskning.