Under tundraen i det nordøstlige hjørnet av Barentsregionen, Nenets Autonome Okrug, skjuler det seg enorme olje- og gassreserver.

Oljeselskapene har vært her helt siden 1960-tallet, men de siste ti årene har petroleumsaktiviteten økt betraktelig. For urfolket som bor der, nenetserne og Izjma-komi-erne, utgjør det en stor trussel.

Oljen få kilometer under permafrosten har skapt en ny type liv på tundraen. Der nomadene i uminnelige tider har gjett sine flokker og levd naturalhusholdningens pengeløse liv, råder nå borerigger, oljerørledninger, bulldoserspor og enorme produksjonsanlegg.

Tundra og reinbeite ødelegges og forurenses i stor skala. Nå kjemper urbefolkningen en kamp for å opprettholde den tradisjonelle reindriften og redde den kulturelle arven.

Geolog Winfried Dallmann ved Polarinstituttet i Tromsø har forenet en gruppe forskere med nenetsernes organisajson, Jasavej, for å lage et verktøy som kan dokumentere situasjonen og bidra til dialog mellom urfolket, oljeselskapene og myndighetene.

Kampen hardner

- Kampen om beiteland hardner når rørledninger stenger for naturlige flytteveier for reinen, og frykten for forurensning og økologiske konsekvenser fra petroleumsvirksomheten øker.

- Oljeselskapene bygger ut i stor skala, og større områder er allerede blitt veldig segmentert. Storsamfunnet har tradisjonelt hatt en litt bedrevitende «oss og dem-holdning» i forhold til urbefolkning.

- En slags «Det er ikke det at vi ikke bryr oss, vi vil det beste, men hva som er best, er det vi som vet», sier Dallmann.

- Urfolkene når ikke godt nok fram med sine bekymringsmeldinger til myndighetene og oljeselskapene.

Mangler verktøy

De mangler et verktøy som konkret og faktabasert kan dokumentere situasjonen, og som kan brukes som grunnlag for en konstruktiv dialog mellom selskapene, administrasjonen og de tradisjonelle landbrukerne.

- Det er her vi kommer inn, sier Dallmann.

Prosjektet skal opprette et slikt verktøy ved å lage en elektronisk GIS-database (Geografiske InformasjonsSystemer) som skal legges ut på Internett, forteller han.

Den skal inneholde data om geografi, urfolks arealbruk, industriell virksomhet samt rapporterte økologiske problemer og endringer i urfolks tradisjonelle næringer.

Dataene skal samles inn fra publiserte kilder, forvaltning, oljeselskap, landbrukere og nye satellittbilder.

Samarbeider

Prosjektet er et samarbeid mellom Polarinstituttet og urfolksorganisasjonen Jasavej.

Med seg på laget har de også eksperter innenfor en rekke fagområder. Fra tundraøkologer og antropologer til russiske jurister og reindriftspesialister.

En internasjonal gruppe vitenskapsfolk skal til slutt evaluere de innsamlede dataene, bedømme situasjonen og gi råd til de forskjellige aktørene.

Jasavejs stab skal trenes i å bruke GIS, og databasen skal lagres og vedlikeholdes på russisk territorium dersom den politiske utviklingen ikke tilsier noe annet.

Mer lukket

Nenets Autonome Okrug fikk i 1929 status som nasjonalt område. I 1977 ble det endret til autonomt område (Okrug) på grunn av nenetserbefolkningen i området.

I dag er russerne i flertall, og de 7750 nenetserne og 4500 Izjma-komierne som utgjør områdets urbefolkning, deltar ikke i forvaltningen.

- Å samarbeide med Russland når det gjelder monitorering av områder med sensitiv informasjon, er veldig viktig, sier Dallmann.

- Vi er avhengig av å ha så gode relasjoner som mulig med områdeforvaltningen. Ikke minst for å forsikre oss om at våre vitenskapelige råd vil føre til administrative tiltak, og dermed til en forbedring av situasjonen.

Sensitiv informasjon

Han forteller at selv om funnene i utgangspunktet er faktainformasjon, regner de med å finne sensitiv informasjon som de vil få problemer med å få publisert.

- Så snart vi tegner oljeinstallasjoner inn på kartet, er vi i faresonen, sier han. Prosjektet påvirkes veldig av de politiske trendene i området. Akkurat nå ser vi at trenden går fra relativt åpent til mer og mer lukket i Russland.

- Bytte av guvernør i området har også hatt stor betydning. Den tidligere guvernøren, som satt fram til sommeren 2006, var positiv til prosjektet, mens den nåværende administrasjonen ønsker å ordne opp selv.

- Det betyr konkret at vår tilgang til informasjon om oljevirksomheten i området stenges mer og mer.

- Holdningen nå er gjerne: Vi kan godt ta imot informasjon fra dere der vi ikke har nok selv, men dere får ikke noe av oss som vi ikke publiserer uansett.

- Må være forsiktige

- Men vi samarbeider tett med russiske jurister for å manøvrere de juridiske forholdene rundt datainnsamling og publisering, sier Dallmann.

En ny regional lov som regulerer slik informasjon er på trappene, men det er sannsynlig at føderal lovgivning vil overstyre regional. Det betyr at vi sannsynligvis kan publisere data, til tross for at regionale krefter vil jobbe mot det.

- Vi kan jo ikke la være å dokumentere oljevirksomheten i området når det er den som skaper problemene. Vi må bare være forsiktige slik at vi ikke skaper problemer for dem vi vil støtte, avslutter han.