Denne mobile metangassensoren er langt mer sensitiv enn andre sensorer i samme prisklasse, ifølge forskerne som har utviklet den. (Foto: Jana Jágerská)
Denne mobile metangassensoren er langt mer sensitiv enn andre sensorer i samme prisklasse, ifølge forskerne som har utviklet den. (Foto: Jana Jágerská)

Størrelsen har alt å si for denne metangass-sensoren

Den skal være liten og følsom, og den skal operere over store områder. 

Publisert

Forskere som arbeider med registrering av metangass i lufta, er avhengig av å kunne ta sensoren med seg.

– Den lille og mobile metangassensoren vi har utviklet, er rimeligere å produsere enn de som allerede finnes på markedet i dag. 

Det sier Stian Andre Solbø, seniorforsker i Norut Tromsø. Han har fulgt utviklingen av den nye metangassensoren på nært hold.

Seniorforsker Stian Andre Solbø ved Norut Tromsø. (Foto: Norut)
Seniorforsker Stian Andre Solbø ved Norut Tromsø. (Foto: Norut)

– Vi er i gang med å utvikle en prototype på en liten, sensitiv og bærbar metansensor som kan erstatte de store og gammeldagse sensorene. Vi utvikler prototypen nå, men det gjenstår mer forskning før vi er helt i mål. Dette er grunnforsking, og det vil være et gjennombrudd å få utviklet en prototype som virker optimalt, sier Solbø.

Sensoren oppdager naturlige og menneskeskapte metangassutslipp og er i første omgang ment som et viktig verktøy for miljøforskere. Derfor er det viktig at den er liten, lett å ta med seg og enkel å bruke i droner.

Oppvarming av jorda gjør at stadig mer metangass frigjøres fra naturkilder som tundra og våtmarker. Det blir stadig viktigere å kunne måle konsentrasjonen av metangass over store og utilgjengelige områder.

– Når permafrost og tundra smelter, vil det frigjøres mer metangass. Med den bærbare sensoren får forskerne en ny mulighet til å få finskalamålinger av metangasskonsentrasjonen i lufta over store områder, sier Solbø.

Liten og lett

– Målet har vært å utvikle en liten og lett sensor som er sensitiv nok til å registrere metangass i lufta, sier forsker Jana Jágerská ved UiT Norges Arktiske Universitet.

Hun er en av flere forskere som har bidratt med studier rundt den nye metangassensoren.

– Poenget er at den skal kunne brukes på mindre ubemannede droner som kan fly over større og vanskelig tilgjengelige områder for å registrere metangasskonsentrasjonen i lufta, sier Jágerská.

Resultater så langt, viser at sensoren ikke bare er mindre og lettere å håndtere enn de som allerede finnes på markedet. Den er også mer sensitiv.

Jana Jágerská, forsker ved UiT Norges Arktiske Universitet. (Foto: UiT)
Jana Jágerská, forsker ved UiT Norges Arktiske Universitet. (Foto: UiT)

– Den er 10 til 100 ganger mer sensitiv enn andre løsninger i samme prisklasse, sier Jágerská.

Hun peker på at det er mulig å oppdage selv små forekomster av metangass i lufta, helt ned til 10 ppm (parts per million).

Olje og skipsfart

– Sensorene skal i første omgang brukes av forskere til å registrere metangasskonsentrasjon fra naturlige kilder som våtmarksområder, tundra og hav og fra industriell virksomhet på land og til havs. Derfor er det viktig at den er sensitiv og leverer presise målinger, sier Jágerská.

Foreløpig er det ikke meningen at skipsfarts- og oljeindustrien skal bruke sensoren.

– Den kan brukes til å oppdage metangasslekkasje i rør og høye industripiper. På sikt har den også potensial til å kunne brukes til å oppdage gasslekkasjer på skip og oljerigger, sier Jágerská.

Bakgrunn:

Sensoren er en del av doktorgradsarbeidet til Firehun Tsige Dullo ved UiT Norges arktiske universitet og Norut. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådets Forskningsløft i Nord-satsing.