Forsker og sauebonde Ola Flaten har sett nærmere på hva som får kollegaene i landbruket til velge å fortsette eller slutte med sau. (Foto: Ole Sylte Hegset)
Forsker og sauebonde Ola Flaten har sett nærmere på hva som får kollegaene i landbruket til velge å fortsette eller slutte med sau. (Foto: Ole Sylte Hegset)

Hvorfor mister vi så mange sauebønder?

Pengene betyr lite, ifølge en ny studie. Så hva er hovedgrunnen til at mange sauebønder velger å slutte, mens andre velger å fortsette?

Published

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer

Fact: Click to add text

Fra 1989 til 2015 ble antall sauebruk i Norge halvert fra 28 887 til 14 391. Nedgangen var størst blant de minste brukene. Dette kan bli et problem for bygdene og kulturlandskapet.

– Færre gardsbruk gjør det vanskeligere å opprettholde sosialt levende bygdemiljøer, forteller forsker Ola Flaten fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Beitedyr er nemlig viktige for å hindre gjengroing og forfall av verdifulle kulturlandskap i inn- og utmark.

Flaten er forsker og sauebonde i Alvdal. Som en del av prosjektet «Sau i drift» har han sett nærmere på hva som får kollegaene i landbruket til velge å fortsette eller slutte med sau.

Tre fjerdedeler av bøndene ønsker å fortsette

I en spørreundersøkelse spurte Flaten norske sauebønder om deres framtid i næringa. Mens tre fjerdedeler ville fortsette med sau, svarte en fjerdedel at de hadde planer om å slutte innen ti år.

– Vi har egentlig visst lite om hva som gjør at noen fortsetter med sau mens andre slutter, mener Flaten.

Det var bakgrunnen for at forskeren hentet inn regnskapsdata fra 59 norske sauebruk som deltok i undersøkelsen. Studien bygde også på en spørreundersøkelse blant de samme brukerne, der de skulle vurdere framtidsplaner, mål med gardsdrifta og det lokale fagmiljøet.

– De som oppfattet det lokale fagmiljøet som godt, var mest tilbøyelige til å fortsette, forteller han.

Ifølge studien var det ikke like viktig hvor lønnsom sauen var.

Sauehold kan være krevende. Så hva er de viktigste faktorene til at folk orker å holde på med det? (Foto: Anita Land)
Sauehold kan være krevende. Så hva er de viktigste faktorene til at folk orker å holde på med det? (Foto: Anita Land)

Fagmiljøet er viktigst

Siden lokalsamfunnet og fagmiljøene betyr såpass mye for sauebøndene, mener forskeren at det bør rettes mer oppmerksomhet mot det sosiale i lokalsamfunnet.

– Dette vil være en viktig motor for å opprettholde gårdsdrifta, sier han.

– Vi sammenlignet grupperingen av bønder som ville fortsette, med de som ville slutte. Når vi så på hvordan faktorene samlet sett påvirket framtidsplanene, viste det seg at de som ville fortsette med sau, vurderte det lokale fagmiljøet som bedre.

Dette var imidlertid den eneste statistiske forskjellen forskerne fant mellom de to gruppene. Andre faktorer som ble sett på var lokalisering, inntekt utafor bruket, økonomisk resultat i jordbruket og mål med gårdsdrifta.

Men hvorfor er fagmiljøet så viktig?

Steder der folk deltar aktivt og opplever et godt samhold med naboer og andre bønder, kan ha mange fordeler både sosialt og i drifta.

– Det er positivt for trivselen til bøndene å være en del av et lokalsamfunn med flere gårder og varige sosiale nettverk, mener Flaten. Slike forhold påvirker også framtidsplanene.

Undersøkelsene viser at mange bønder verdsetter sauehold som livsstil og de ikke-økonomiske fortrinnene ved å drive med sau. Da betyr lønnsomhet relativt lite for framtidsplanene. Bønder er altså ikke einstøinger som trives med å sitte på hver sin ensomme utpost. De setter også pris på et godt fagmiljø hvor de får utvekslet erfaringer i både en faglig og sosial setting.

– Bønder og landbruksnæringa har over lang tid bidratt til samarbeid, tilhørighet, samhold og gode fagmiljø. Det har tradisjonelt blitt gjort gjennom blant annet faglag, organisasjoner (som lokallag av Norsk Sau og Geit), fagsamlinger og møter, lammeringer og mer uformelle nettverk og grupper hvor det utveksles informasjon og hvor bøndene lærer av hverandre, mener Flaten. Avstand mellom gardsbruk kan ha betydning for hvor enkelt det er å få til et godt fagmiljø.

– Myndighetene kan bidra ved å støtte tiltak som fremmer samhandlingen og fagmiljøet. Støtte til organisert beitebruk og avlsarbeidet på sau, er gode eksempler på tiltak som bidrar til å fremme fagmiljøet i saueholdet, avslutter han.

Referanse:

Ola Flaten: Factors affecting exit intentions in Norwegian sheep farms. Small Ruminant Research. 2017. DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.smallrumres.2017.02.020. Sammendrag.