«Du blir hva du spiser» gjelder også for kua og melken hun produserer.

Om våren er beiteplantene i ung og god vekst, og de inneholder mye protein og energi.

Det unge grønne graset gjør at fettprosenten i melken har en tendens til å gå litt ned. Fettet blir også ernæringsmessig sunnere, og melken inneholder mer vitaminer enn den melken kua produserer resten av året.

Saftig beitegras og fett

Grunnen til at fettmengden i melken går litt ned når kyrne slippes på beite, skyldes at fiberinnholdet i ungt beitegras er ganske lavt. Og siden kua er drøvtygger og fordøyelsessystemet klarer å bryte ned store mengder fiber i fôret, kan lite fiber være en utfordring for miljøet i vomma. Fôr med lite fiber passerer også raskere gjennom vomma enn vanlig, noe som gjør at det tar kortere tid å ta opp næringen fra fôret.

─ Når vi ser bort fra det gode og varierte næringsinnholdet i ungt beitegras, så blir det litt som om vi skulle spise loff med lite fiber til hverdags. Derfor anbefaler vi at kua også får fôr med struktur, som høy og surfor, i tillegg til beite, sier forsker Erling Thuen.

Sunnere fett gir mykere smør

Ungt beitegras med kløver inneholder mer fett og har høyere innhold av de gode fettsyrene enn konservert grovfôr, slik som surfôr.  

Det kua spiser, går over i melken og slår ut på fettsyresammensetningen i melkefettet. Derfor vil mengden mettet fett gå ned, og det blir en større andel av umettet fett. Kuas høye opptak av planteomega-3 går også over i melken.

Når smøret virker litt mykere på sommeren, er det ikke bare på grunn av sommertemperaturen. Den høye andelen av umettede fettsyrer gjør at smøret får en litt mykere konsistens enn ellers i året.

Mer vitaminer

Mengden vitaminer i melken påvirkes også av hvor mye vitaminer det er i fôret.

Innholdet av de fettløselige vitaminene A og E påvirkes direkte av fôret. Når kua får sol på kroppen, påvirker også dette hvor mye D-vitamin det er i melken.

Setter smak på melken

Beiting gir mindre kontroll med hva kua får i seg, spesielt hvis kyrne går på utmarksbeite. Men de fleste kyr går på kulturbeite, det vil si områder som er opparbeidet og sådd til med beiteplanter.

Kua er ikke så selektiv i matveien. I motsetning til geit som har kløvd leppe, liten munn og kan velge ned på strånivå, så slår kua tunga rundt beitegraset og røsker til. Den forholdsvis store munnen og tunga gjør at alt blir med inn. Og enkelte vekster kan sette smak på melken. Men hvis det går litt tid fra beite til melking, forsvinner smaksfeilen.

Noen kyr får fôrraps og grønnfôrnepe som tillegg til beite,noe som kan sette smak på melken hvis de gis i store mengder.

─ Egentlig er smak på melken en større utfordring i vinterhalvåret. Det økte innholdet av A- og E-vitamin gjør at sommermelk er bedre rustet mot harsk smak, sier Thuen.

Smaksfeil er ikke noe stort problem i melkeproduksjonen, bare en egenskap som melkeprodusentene bør være oppmerksomme på.

Tilbake til normalen

Utover sensommeren og tidlig høst går næringsverdien i beitegraset ned og mengden fiber eller trevler i vekstene går opp.

For å få nok energi til å holde melkeproduksjonen oppe får kua i tillegg kraftfor og grovfôr som surfôr eller høy.