Russere kom ikke for å bli

Arbeidsmigranter fra Murmansk ville ikke bli i Båtsfjord i Finnmark. Drømmen var ikke å bo i Norge. De fokuserte på livet hjemme og ble ikke inkludert i Båtsfjordsamfunnet.  Det viser ny doktorgradsavhandling om arbeidsmigrasjon ved Universitetet i Tromsø.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

 (Illustrasjonsfoto: Nofima)
(Illustrasjonsfoto: Nofima)

Fra slutten av 1990-tallet har en rekke mennesker fra Murmansk og Arkhangelsk fylker i Russland arbeidet i fiskerinæringa i Finnmark, Troms og Nordland.

Dr. polit Marit Aure har forsket på arbeidsinnvandring fra det lille kystsamfunnet Teriberka i Murmansk til Båtsfjord i Finnmark i årene 1999–2002.

I denne perioden arbeidet cirka 35 personer fra Teriberka i fiskeindustrien i Båtsfjord, som tilsvarer en tiendedel av den arbeidsføre befolkningen i Teriberka.

De fleste var kvinner mellom 20 og 40 år som jobbet på ”fileten” i Båtsfjord fra åtte måneder til tre år. Flere hadde hatt både leder- og mellomlederstillinger på hjemstedet.

Ikke inkludert

- Deres begrunnelse for å migrere, de midlertidige arbeidstillatelsene og den opplevelsen de fikk ved å bo og arbeide på mottakerstedet, førte til at migrantene opplevde Båtsfjordoppholdet som et midlertidig opphold.

- Både migrantene selv og folk flest gjorde lite for at de skulle bli inkludert i Båtsfjordsamfunnet, sier Aure.

I doktorgradsavhandlingen ”Arbeidsmigrasjon fra Teriberka til Båtsfjord 1999-2002” har Aure forsket på hvordan migrasjonen mellom Teriberka og Båtsfjord vokste frem, hva som gjorde den mulig og hvordan migrantene opplevde og erfarte migrasjonslivet.

Alle migrasjonsstrømmer har spesifikke utrykk og årsaker, samtidig finnes allmenne mønster. Denne forskningen sier derfor også noe om migrasjonsstrømmer, andre steder i verden.

Behov for arbeidskraft

Marit Aure. (Foto: UiT)
Marit Aure. (Foto: UiT)

- Teriberka var preget av midlertidige problemer i forbindelse med oppløsningen av Sovjetunionen. Bygda var også preget av nedbygging av næringsaktivitet gjennom en årrekke, forteller Aure.

Båtsfjord var samtidig merket av generelle endringsprosesser og utfordringer som var resultat av Båtsfjordmiljøets egne strategier. Dette medførte behov for råstoff og arbeidskraft til fiskeindustrien.

- De politiske og økonomiske endringene i Russland og Barentsregionen gjorde at aktører i Båtsfjord så og var med å skape nye muligheter. Sammen med russske partnere var de viktige aktører i det som ble en migrasjonsorganisasjon, legger Aure til.

Flest kvinner

Gjennom migrasjonsorganisasjonen ble arbeidstakere fra Russland kjent med behovet for arbeidskraft i Norge. Den fraktet så å si migrantene over grensa.

Den førte også til at flere kvinner enn menn ble migranter og plasserte de russiske arbeidstakerne i underordnede stillinger i Båtsfjord.

- Migrantene fra Teriberka opplevde både kjønnsmessig og etnisk nedvurdering, samtidig som både de og nordmenn nyanserer dette ved å skille mellom ulike grupper, forteller Aure.

- Gjennom rekrutteringen ble arbeidstakerne konstruert som russiske arbeidsmigranter. Både kjønn, nasjonal bakgrunn og det faktum at flere av dem opplevde en degradering i jobbsammenheng, er viktig for å forstå dette, sier hun.

Forbindelsen mellom Teriberka og Båtsfjord

At det oppstår ny arbeidsmigrasjon mellom nye steder er en tydelig trend i internasjonal migrasjon.

Gjennom en varekjedeanalyse viser Aure at samspill mellom økonomiske og personlige relasjoner, på tvers av næringer og mellom bedrifter på ulike trinn i varekjeden, på mange steder, ble det opprettet kontakt mellom Teriberka og Båtsfjord.

- Gjennom å tilpasse seg innvandringslovverket og høste av tidligere erfaringer med arbeidsinnvandring fikk fiskeindustrien i Båtsfjord for en periode dekket sitt behov for arbeidskraft, forteller Aure.

Denne innsatsen bidro også til at næringslivsaktører i Båtsfjord kunne opprettholde bildet av seg selv som aktive og suksessrike forretningsmenn.

Tosidig og ambivalent

- Migrasjonserfaringene preges i stor grad av ambivalens. Det skyldes arbeidet migrantene gjorde i Båtsfjord, migrantenes plassering i sosiale system, savn og hjemlengsel og opplevelser av migrasjonsutbyttet, sier Aure.

Noen migranter opplevde migrasjonen som tvangsmessig, andre følte at de fikk mye igjen for oppholdet, både økonomisk og opplevelsesmessig.

- Mange ønsket å bedre sin og husholdets økonomiske situasjon, men også å få nye opplevelser og erfaringer.

- Samspillet mellom økonomiske og kulturelle prosesser er viktig for å forstå arbeidsinnvandringen, og migrasjonen handler om den enkeltes valg i bestemte situasjoner, men også økonomisk restrukturering og endringer i vare- og produksjonskjeder.

Referanse:

Marit Aure: “Arbeidsmigrasjon fra Teriberka til Båtsfjord 1999-2002

Powered by Labrador CMS