Forsker har laget en undervisningsmodell for naturfagslærere. – Her handler det om å være kreativ, ha kritisk tenkning, problemløsning, samarbeid, handlingskompetanse og verdier for å se framover, sier hun. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Forsker har laget en undervisningsmodell for naturfagslærere. – Her handler det om å være kreativ, ha kritisk tenkning, problemløsning, samarbeid, handlingskompetanse og verdier for å se framover, sier hun. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Elever bør lære seg å tenke kritisk om miljø

– Det nytter ikke bare å pugge og drive tavleundervisning. Elevene må kunne se problemstillingene fra flere sider, sier forsker.

Published

Hvordan kan læreren få elevene til å engasjere seg i miljøproblematikk?

– Det er lite forskning i Norge på konkrete undervisningsmetoder som er tilpasset norsk skole når det gjelder utdanning for bærekraftig utvikling, sier forsker Kirsti Marie Jegstad ved OsloMet.

Hun har laget en undervisningsmodell for lærere om hvordan de kan ta med utdanning for bærekraftig utvikling inn i kjemi og naturfag generelt.

– Fokuset er blant annet på hvordan elevene gjennom undervisningen kan tilegne seg ulike typer kompetanser som er viktig for å møte fremtidens utfordringer. Her handler det om å være kreativ, ha kritisk tenkning, problemløsning, samarbeid, handlingskompetanse og verdier for å se framover.

Må se ulike sider av samme sak

Ifølge Jegstads modell skal elevene løse problemer, bruke kritisk tenking og vurdere kunnskapen de blir presentert for.

Kirsti Marie Jegstad disputerte nylig ved NMBU. (Foto: OsloMet)
Kirsti Marie Jegstad disputerte nylig ved NMBU. (Foto: OsloMet)

Ta bruk av plastemballasje for eksempel: Det handler på den ene siden om mindre matsvinn og på den andre siden om mer forurensning. Elevene må derfor erfare gjennom undervisning at det er ulike sider ved en rekke problemstillinger rundt bærekraft og få trening i å vurdere disse.

Jegstad har laget en modell der naturfaglig kunnskap er i sentrum og må ligge i bunnen. Deretter må denne fagkunnskapen settes i sammenheng.

– Neste steg er å ta hensyn til fagets egenart, som er knyttet til en forståelse av hvordan naturvitenskapelig kunnskap blir til. Ved at elevene opparbeider en forståelse for hvordan teorier skapes og utvikles, vil de få et større grunnlag for å forstå naturvitenskapens bidrag i kontroversielle samfunnsspørsmål. 

Siste kategori i modellen hennes handler om hva man selv kan gjøre for bærekraftig utvikling og at elevene øve seg på å ta ulike valg.

– Her handler det om hvordan du engasjerer deg og hvilke valg du tar, sier Jegstad.

– Skal elevene kunne ta valg for framtida, må de få god fremtidsrettet undervisning.

Utforskende læringsmiljø

Jegstad har også undersøkt utdanning av naturfaglærere ved NMBU og hva de gjør for å utdanne elever i bærekraftig utvikling.

– Her fant jeg et læringsmiljø som er opptatt av det sosiale perspektivet på bærekraftig utdanning, sier Jegstad.

– Sammen med perspektiver på miljø og økonomi er dette de tre bærekraftsdimensjonene og handler om grunnleggende menneskelige behov.

Overført til lærerutdanningen ved NMBU fant Jegstad et gjennomgående fokus på å ha et godt og inkluderende læringsmiljø.

– Det var et helhetlig syn på utdanning, der intensjonen var at studentene, gjennom å oppleve en lærerutdanning som satte fokus på bærekraftig drift, gode relasjoner og demokratiske prosesser som et del av studiet, ville inkludere tilsvarende praksis i sitt fremtidige læreryrke.

– Samtidig knyttes undervisningen til hverdagen. De bruker mye uteundervisning og utforskende arbeidsmetoder. Studentene er aktive i sin egen læring, og utvikling av kompetanse står i sentrum. De bruker fenomenbasert undervisning der de blant annet kan ta utgangspunkt i et tre eller lys og lage undervisningen rundt dette.

Inn i lærerutdanning

Jegstad har presentert modellen sin for utdanning for bærekraftig utvikling for lærerutdanningsstudenter.

– Utdanning for bærekraftig utvikling er ofte blitt knyttet til naturfag eller samfunnsfag, men dette passer i alle fag, sier Jegstad.

– Modellen gir et litt bredere perspektiv på hva undervisning kan være.

– Arbeidsmåtene vi bruker i skolen blir viktig i dagens kunnskapssamfunn. Det nytter ikke bare å pugge og drive tavleundervisning. Elevene må kunne se problemstillingene fra flere sider. Økologisk mat handler både om miljøet og matmangel, sier Jegstad.

Jegstad underviser i kjemi på grunnskolelærerutdanningen og på videreutdanningskurs for lærere.

Referanse:

Jegstad, K.M.: Naturfagundervisning for vår felles framtid: Utdanning for bærekraftig utvikling i kjemiundervisning og naturfagslærerutdanning. Doktorgradsavhandling ved NMBU. 2018