– Vanskelig å måle effekten

Har det nasjonale Mammografiprogrammet levd opp til målsettingen om reduksjon i dødelighet? Det er vanskelig å måle på en god måte, ifølge dansk professor.

Publisert
Rundt 500 000 kvinner er i målgruppen for Mammografiprogrammet. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Rundt 500 000 kvinner er i målgruppen for Mammografiprogrammet. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

I Norge får alle kvinner mellom 50 og 69 år tilbud om mammografi for å oppdage brystkreft i en tidlig fase av sykdommen. Slike masseundersøkelser av en hel aldersgruppe kalles screening, og målsettingen har vært at antall dødsfall skal reduseres med tretti prosent.

Flere studier har vist at det langt ifra er oppnådd en slik reduksjon i dødelighet etter at Mammografiprogrammet ble etablert, først som et pilotprosjekt i fire fylker i 1995/1996 og deretter i hele landet i 2004.

Professor Elsebeth Lynge ved København Universitet understreker imidlertid at et viktig hensyn må tas når man vurderer effekten på dødelighet: Mammografi var utbredt blant norske kvinner før det nasjonale screeningprogrammet ble innført.

Lavere enn nabolandene

– Våre analyser viser at allerede før oppstarten av Mammografiprogrammet rapporterte hele fire av ti kvinner i målgruppen at de regelmessig gikk til mammografi.

– Og i perioden 1996–2002 sa 64 prosent av de første deltagerne i programmet at de hadde blitt undersøkt tidligere, forteller Lynge.

Med et utgangspunkt i at helsevesenet i Norge er like godt som for eksempel i Sverige, Finland og Danmark, viser studier fra disse landene at vi bør se en dødelighetsreduksjon på rundt 25 prosent, ifølge det norske prosjektet.

– Vi har imidlertid kalkulert at Mammografiprogrammet bare står for en reduksjon på 11 prosent, hvis vi antar at aktiviteten innenfor og utenfor programmet har like stor effekt, sier Lynge.

– Ikke dårlig program

Elsebeth Lynge, professor ved København Universitet. Foto: København Universitet
Elsebeth Lynge, professor ved København Universitet. Foto: København Universitet

Forklaringen er ifølge professoren såkalt villscreening, det vil si at noen får tatt mammografi på privat initiativ. Når det har vært utstrakt villscreening, har det allerede skjedd en reduksjon i dødeligheten.

– Dermed blir bildet av effekten feil. I Danmark var det imidlertid nesten ingen villscreening før det offentlige programmet ble innført i København i 1991, og derfor er det sannsynlig at tallene herfra viser den faktiske reduksjonen i dødelighet, forklarer Lynge.

Hun påpeker at hvis man skal se effekten av noe nytt, må det faktisk være nytt. Mammografi var ikke nytt i Norge da Mammografiprogrammet ble etablert, og hadde allerede fått effekt.

– Da kan vi ikke forvente å se en ytterligere stor reduksjon i dødelighet. Men det betyr altså ikke at programmet er dårlig, understreker Lynge.

– Må kartlegge villscreening

Professoren mener dette er viktig lærdom å ta med seg videre hvis det skal innføres nye nasjonale screeningprogram.

– Villscreeningen som foregår, må kartlegges grundig slik at man vet hvilket utgangspunkt man har, sier hun.

Dataene om villscreening kan da tas hensyn til når man senere skal vurdere effekten av et program.

Kartleggingen kan også brukes til å styre innføringen av et program, ved at man for eksempel starter i fylker som har få brukere i utgangspunktet. På den måten får man et utgangspunkt som er mest mulig uberørt.

Bakgrunn:

Prosjektet er en del av den forskningsbaserte evalueringen av Mammografiprogrammet, som Forskningsrådet har ansvaret for. Forskergruppen Lynge er en del av, har brukt data fra blant annet studien Kvinner og kreft (NOWAC), Kreftregisteret og Statens strålevern.

Lenke:

Forskningsrådets program Forskningsbasert evaluering av Mammografiprogrammet (MAMMOGRAFI)