Belgfrukter er samlebetegnelsen på bønner, linser, erter og kikerter. De egner seg i mange slags retter, varme som kalde. (Foto: Tove Rømo Grande/NMBU)

Derfor blir middagen din sunnere med bønner og linser

Belgfrukter er næringsrike, har lavt fettinnhold og er gunstig for blodsukkeret. Helseforskernes råd er å spise bønner, linser og kikerter jevnlig. 

Overvekt er et stadig voksende problem i Norge, samtidig som at tilfellene av diabetes type II øker. Ved å bytte ut matvarer som gir rask blodsukkerstigning med matvarer som gjør at blodsukkeret stiger saktere, kan trenden snus:

– Karbohydrater som sukker og stivelse gir rask blodsukkerstigning og øker dermed også insulinutskillelsen, som igjen øker risikoen for overvekt og diabetes, forklarer Victoria Telle Hjellset, forsker ved Institutt for folkehelse ved NMBU.

I belgfrukter, som linser, bønner, erter og kikerter, finnes derimot det som forskerne kaller komplekse karbohydrater. Dette er karbohydrater som gjør at blodsukkeret stiger saktere. En av forklaringene er at komplekse karbohydrater spaltes langsomt.

Til tross for at mange belgfrukter har et forholdsvis høyt innhold av karbohydrater, gjør kompleksiteten i karbohydratene at den glykemiske indeksen, som måler hvor raskt og hvor mye, en matvare øker blodsukkeret, er lav.

Også hos de som er spesielt utsatt for diabetes vil belgfrukter kun føre til moderat blodsukkerstigning, ifølge Telle Hjellset.

Gir en langvarig følelse av metthet

Samtidig har belgfrukter lavt fettinnhold og er svært næringsrike. Telle Hjellset forteller at de inneholder næringsstoffer som vi trenger jevnlig inntak av, som kalsium, jern, vitamin B, fosfor, sink og magnesium.

I tillegg er bønner, linser, erter og kikerter også en god kilde til antioksidanter, fiber og det vannløselige B-vitaminet folat. Følelsen av metthet varer lenge etter å ha spist måltider som for eksempel inneholder kikerter, viser studier gjort på pakistanske kvinner i Norge.

Samlet, gir dette en positiv virkning på blodsukkeret, blodtrykket, vekt og kolesterol, forklarer forskeren. Et jevnlig inntak av belgfrukter kan derfor bidra til å forebygge sykdom.

Innvandrerkvinnene er eksperter

Foruten lutefisk med ertestuing og ertesuppe er nordmenn tradisjonelt lite kjent med belgfrukter. I Sørøst-Asia er derimot bønner linser, erter og kikerter svært vanlig kost.

Telle Hjellset har gjennomført en rekke studier som ser på helsetilstanden til innvandrerkvinner fra Sørøst-Asia. Studiene konkluderte med at kvinnene sliter med dårlig opplevelse av mestring etter at de kom til Norge.

– Dårlig mestringsopplevelse er et typisk eksempel på psykologiske plager som har negativ påvirkning på overvekt og diabetes type II, forteller NMBU-forskeren. Hennes studier bekreftet at denne innvandrergruppen var spesielt utsatt for denne typen helseplager.

Gjennom dette arbeidet ble Telle Hjellset også oppmerksom på at de samme kvinnene sitter på nyttig kunnskap om bruk av belgfrukter i matlaging.

Hun satte derfor i gang et nytt prosjekt hvor bedriften «Bønner Virker» ble etablert. Prosjektet tilbyr matkurs hvor deltakerne kan lære seg å bruke bønner og linser i maten.

Retter som lages med belgfrukter er ofte svært smaksrike, med rike innslag av ulike krydder. (Foto: Tove Rømo Grande/NMBU)

Bønner virker

Målet med «Bønner virker» er å gi kvinnene fra Sørøst-Asia med god kunnskap om belgfrukter, fast og varig jobb. Samtidig vil bedriften bidra til å spre kunnskapen om de sunne belgfruktene i Norge.

– Dette vil gi kvinnene jobb, økt mestringsopplevelse og dermed bedre god helse hos en utsatt gruppe. Samtidig vil bedriftens aktivitet være med på å fremme helsen til resten av befolkningen, forklarer Telle Hjellset.

Monica Morris (til høyre) kom til Norge fra India for 20 år siden. Hun er en av kursholderne i Bønner virker. Hennes kollega Anica Munir (i midten) svarer kursdeltaker Sigrun Blixtad (til venstre) som lurer på hvordan hun best kan lage linse-paroka, som er grønnsakssnacks fra India. (Foto: Tove Rømo Grande/NMBU)

Kan mye om belgfrukter

Indiske Monica Morris, som er en av kvinnene som tilbyr matkurs, har tatt med seg sin interesse for mat og indisk kokkekunst til Søndre Nordstrand hvor hun bor i dag.

Hun forteller at jobben som kursholder styrker selvfølelsen fordi hun vet at hun har noe å bidra med.  

– Jeg kan mye om hvordan belgfrukter brukes i matlaging og har mye å lære bort. Kursene har vært helt fulle, så det er tydelig at det er interesse for dette, påpeker hun.

Chana chaat (kikertsalat)

Nok til 4-5 personer

Ingredienser:

4,5 dl kikerter

1 rød løk (liten)

1 tomat (finhakket)

1 vårløk

2 ss korianderblader (hakket)

½ rød paprika

½ gul paprika

½ ts chaat masala

1 ts mint chutney

1 ts tamarind chutney

½ granateple (liten)

Salatblader (håndfull)

Salt etter smak

Framgangsmåte:

Bløtlegg kikertene over natta

Kok opp kikertene i 4,5 dl vann i en trykkoker. Tilsett salt etter smak. Sett på maks varme først til det begynner å lage lyd, deretter senker du varmen til middels. Dette tar totalt 20 min.

(man kan evt. droppe 1 og 2 hvis man kjøper kikerter i hermetikkbokser. Holder da bare å vaske godt og bruke en sil slik at alt vannet blir borte.)

Legg de klare kikertene i en salatbolle og tilsett alle de resterende ingrediensene.

Bland alt godt sammen.

Server kaldt.

Forskning som bidrar til arbeidsplasser

Telle Hjellset mener det har lenge vært en utfordrende oppgave å få resultatene fra folkehelseforskningen ut i det virkelige livet. Hun peker på at Bønner virker er en god og sjelden sjanse til å bidra til at folkehelse settes ut i praksis ved at langvarig folkehelseforskning resulterer i en bærekraftig bedrift.

– Bønner virker skal gi kvinnene gode jobber, som de kan leve av. Samtidig kan vi alle dra nytte av kunnskapen som de deler på våre egne middagsbord, sier Hjellset.

– Da er forskningen verdt noe og kommer samfunnet til gode, konstaterer hun.

Med Bønner virker ansettes innvandrerkvinner i alle bedriftens stillinger. I tillegg til kursholdere er målet å ansettes innvandrerkvinner også i administrative og økonomiske stillinger.

Fakta

- Helsedirektoratet kom våren 2015 med anbefalinger om økt bruk av belgfrukter i kosten for befolkningen.

- Belgfrukter inngår også i kostholdsanbefalinger fra Verdens helseorganisasjon.

- I tillegg til at de har positive helseeffekter, er belgfrukter også ansett som miljøvennlige ved at de ikke utarmer jorden der de vokser, men derimot tilfører nitrogen.

Referanser:

M.S.H. Lunde, V.T. Hjellset, A.T. Hostmark: Adjusting the amount and type of carbohydrate in a meal strongly reduced the postprandial glycemic response in Pakistani immigrant women. Journal of Diabetology, February 2012; 1:1

V.T. Hjellset, B. Bjørge, H. R. Eriksen, A T. Høstmark: Risk Factors for Type 2 Diabetes Among Female Pakistani. J Immigrant Minority Health (2011) 13:101–110.

V.T. Hjellset, m.fl.: The InnvaDiabDEPLAN study: a randomised controlled trial with a culturally adapted education programme improved the risk profile for type 2 diabetes in Pakistani immigrant women. British Journal of Nutrition / FirstView Article / October 2012, pp 1-10.

S. Hosseinpour-Niazi, m.fl. Substitution of red meat with legumes in the therapautic lifestyle changes diet based on dilatory advice improves cardiometabolic risk factors in overweight type 2 diabetes patients: a cross-over randomized clinical trial. European Journal of Nutrition 2015

Powered by Labrador CMS