Fisefrie bønner
Nå har forskerne funnet ut hvordan man kan nyte bønnene sine uten at omgivelsene må lide.
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
En real porsjon med bønner er godt for både ganen og kroppen. Dessverre kan den også forvandle deg til en produksjonsenhet for stinkbomber som enhver terrorist med respekt for sitt virke burde være interessert i oppskrifta på.
Dette er antageligvis grunnen til at forbruket av bønner synker i den vestlige verden. Men snart kan det altså være slutt på problemene.
Et forskerteam fra Venezuela har nemlig funnet ut at bønnene kan uskadeliggjøres ved en naturlig gjæringsprosess, som visstnok også gjør belgfruktene både lettere fordøyelige og bedre på smak.
Gjæring
Ubehandlede bønner inneholder store mengder av visse typer fiber og stoffer som kalles alfa-galaktosider, og disse havner etter hvert nede hos bakteriene i
tykktarmen. Mikroorganismene bryter stoffene ned til mindre biter, men i samme slengen dannes gassen som senere må slippes ut i friluft.
Nå mener imidlertid M.Granito fra Food Analysis Laboratory i Caracas at han har funnet en måte å kvitte seg med problemene.
Hvis bønnene får gjennomgå en naturlig gjæringsprosess i 48 timer blir alle oppløselige fibre borte, mens 72 prosent av alfa-galaktosider også fordufter. Etter 96 timer med gjæring forsvinner hele 95 prosent av alfa-galaktosider, og dermed er det aller meste av de gassfremkallende stoffene en saga blott.
- Den naturlige gjæringen har også en positiv effekt på tekstur og aroma, og gjør proteinene lettere fordøyelige, sier Granito i en pressemelding. Dette gjør metoden svært fordelaktig.
Er vi heldige kommer fisefrie bønner snart på markedet, så vi kan nyte de sunne belgfruktene uten redsel for følgene. Men tro endelig ikke at de skal gjøre deg 100 prosent fjertefri. En promp i ny og ne er nemlig helt naturlig.
Alle fiser
En normal, frisk person står faktisk for gjennomsnittlig 15 stykker om dagen, med et samlet volum på 0,4 og 1,8 liter. Gassen er hovedsakelig satt sammen av
nitrogen, karbondioksid og hydrogen, og 30-40 prosent av friske mennesker skiller også ut metangass, skriver Kirsten Rokstad og Sissel Holmen på nettsiden Helsenytt for alle.
Nitrogengassen stammer fra luft man har svelget ned, mens de andre produseres av bakterier i tarmen, og alle disse gassene er luktfrie. Men i tillegg finnes det også ørsmå mengder av andre gasser som kan gi den karakteristiske fiselukta. Da er det som oftest svovelforbindelser med i spillet.
Men både mengden og lukta av fisene varierer enormt, alt etter hva man har i seg. Det avgjørende er blant annet hvor mye bakteriemat som kommer hele veien ned i tykktarmen. Jo mer bakteriene får å bite i, desto mer gass blir det. Med riktig (eller gal, ettersom man ser det) kost kan det samlede prompevolumet komme opp i flere liter om dagen.
Rapporten til Granito og teamet hans ble publisert i siste nummer av SCI’s Journal of the Science of Food and Agriculture.
Helsenytt for alle: Luft i magen
