Norsk helsetjeneste skårer dårligere enn gjennomsnittet for ti andre land på en rekke områder, men nordmenn får lettere helsehjelp utenom kontortid og har mindre problemer med betaling for helsehjelp, ifølge en ny internasjonal undersøkelse.

Dette er blant resultatene fra undersøkelsen som den amerikanske stiftelsen Commonwealth Fund har gjennomført i 11 land, blant andre Norge.

Alt i alt vurderer 55 prosent av de spurte i Norge vår helsetjeneste til å fungere ganske bra, men når det kommer til mange av enkeltområdene skårer vi dårligere enn gjennomsnittet.

Få områder spesielt bra

De norske svarene er sammenliknet med tilsvarende gruppe – 55 år og eldre – i de andre landene. Generelt er det få områder der Norge gjør det spesielt bra i denne undersøkelsen.

Sammenliknet med gjennomsnittet i de andre landene, mener en større andel av nordmennene at informasjon og organisering ved utskriving fra sykehus er mangelfull. Blant annet om hvorvidt de har fått skriftlig informasjon om hva de skulle være oppmerksom på da de kom hjem og om hvem de kan kontakte hvis de hadde spørsmål.

I de øvrige landene er det en langt større andel enn i Norge som har hatt gjennomgang av sine legemidler, og en større andel av personer med kroniske tilstander som blir støttet i å håndtere sine helseproblemer selv.

• Les også: Ni av ti mener norsk helsetjeneste har god kvalitet

– Det kan virke som om systemet er dårlig på å legge til rette for at folk skal mestre helseproblemene selv. Dette er betenkelig både ut fra pasient- og samfunnsperspektiv, sier seniorforsker Ingeborg Strømseng Sjetne ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret).

Norge skårer også dårligere enn gjennomsnittet på ventetid på legetime, både hos spesialist og allmennlege. Dessuten er beskrivelsen av allmennleger dårligere enn gjennomsnittet når det gjelder å ta seg tid til pasientene, forklare slik at pasientene lett forstår og oppmuntre dem til å stille spørsmål.

Få har planlagt for alvorlig sykdom

Dette er sjette gang Norge deltar i Commonwealth Funds sammenliknende, internasjonale undersøkelse om helsetjenesten. Nytt i år er spørsmål om hva som vil skje hvis de skulle bli ute av stand til å bestemme selv hvilken helsehjelp de skal få.

– Blant de norske deltakerne er det færre som har tatt stilling til hva som skal skje hvis de skulle bli ute av stand til å bestemme over helsehjelpen selv, forteller Strømseng Sjetne.

På spørsmål om de har diskutert med noen nærstående hvilken helsehjelp de ønsker, om de har et skriftlig dokument, som for eksempel livstestament, og om de har bestemt hvem som skal fatte beslutninger på deres vegne, viser svarene at langt færre har tatt stilling til dette i Norge enn i de øvrige landene.

Tendens over tid

Dette er første gang undersøkelsen er rettet mot akkurat denne målgruppa. Spørsmålene er ikke helt de samme fra gang til gang, men man kan likevel ane fellestrekk i resultatene fra 2014 og tidligere undersøkelser.

Målgruppas totalvurdering av helsetjenesten er imidlertid bedre i Norge enn i de øvrige landene. Videre skiller Norge seg positivt ut ved at det er lettere å få helsehjelp utenfor kontortid. Problemer med betaling for helsehjelp er et mindre problem for nordmenn enn for den tilsvarende gruppa i andre land.

Datainnsamlingsselskapet Norstat har gjennomført denne spørreundersøkelsen via telefon på vegne av Commonwealth Fund, mens Kunnskapssenteret har analysert dataene og utarbeidet den norske rapporten.

Referanse:

Sjetne m.fl: Commonwealth Funds undersøkelse i 2014 blant personer i aldersgruppe 55 år eller eldre: Resultater fra Norge og ti andre land. Kunnskapssenteret, november 2014.