På en skala fra 0 til 100 og der 100 er best, skårer poliklinikkene 57 i snitt på eksternt samarbeid (samhandling), 63 på ventetid og 66 på brukererfaringer.

Spørsmålet om samhandling lyder slik: Hvordan synes du poliklinikken har samarbeidet med ulike offentlige etater for å hjelpe deg med dine praktiske problemer (økonomiske problemer, bosted, praktiske løsninger osv.)?

Hele 30 prosent av dem som svarte, oppgav at de opplevde dette samarbeidet som svært dårlig eller ganske dårlig.

- Resultatet bekrefter aktualiteten av en samhandlingsreform i helsetjenesten, sier forsker Gøril Groven ved Kunnskapssenteret.

Hun har vært prosjektleder for undersøkelsen.

Solide tall

Spørreundersøkelsene er en av de største som er gjennomført her i landet blant brukere av helsetjenester i psykisk helsevern.

Høsten 2007 svarte over 11 000 brukere fra hundre poliklinikker på et spørreskjema med i alt 44 spørsmål.

Groven kan bekrefte at det er en omfattende jobb å prosessere så mange svar.

Fordelen ved en stor undersøkelse er at den fanger opp mange sider ved tjenesten og gjør det mulig for poliklinikkene å sammenlikne egne resultater ikke bare med landsgjennomsnittet, men også med snittet for egen region og andre poliklinikker.

Litt nedgang

I forhold til en tilsvarende undersøkelse i 2004 er resultatene litt lavere på landsplan i 2007 for alle de tre indikatorene. Også helseregionene og helseforetakene viser svakere tall, men ikke all tilbakegang er signifikant.

Ingen poliklinikker kan vise til signifikant bedring siden 2004 bortsett fra Psykiatrisk poliklinikk Florø, som skårer bedre på ventetid.

- Ved hjelp av undersøkelsen kan poliklinikkene identifisere hvilke områder de kan forbedre seg på og hvilke områder som oppleves positivt av brukerne, sier Groven.

- Tallene gir solid grunnlag for diskusjonen om forbedringsområder i klinikkene sett fra brukernes perspektiv.

Underskudd på medbestemmelse og informasjon

Undersøkelsen avdekker forbedringspotensial også på andre områder som kvalitetsreformen for helsetjenesten har blinket ut.

• Det at pasientene har rett til innsyn i egen journal og mulighet til å klage på behandlingen, er ett forbedringsområde. I undersøkelsen svarer bare 30 prosent at de fikk informasjon om klagemuligheter på behandlingen (fylkeslege, kontrollkommisjon og pasientombud).
• Informasjon om bivirkninger er et annet område. Hele 29 prosent av dem som har mottatt medisinering svarer at de synes informasjonen de fikk her var ganske dårlig eller svært dårlig.
• Innflytelse på medisineringen opplevde 23 prosent at de bare hadde i liten grad eller ikke i det hele tatt.
• Innflytelse på valg av behandlingsopplegg mente 22 prosent at de bare hadde i liten grad eller ikke i det hele tatt.

Kjent mønster?

Det kan se ut som et mønster for poliklinikkene at brukerne er fornøyd med behandlerne, men ikke er så tilfredse med informasjon og mulighet for medbestemmelse.

Det samme hovedbildet ble i hvert fall oppsummert av Kunnskapssenteret etter en undersøkelse i 2006. Da ble tilbudet ved poliklinikker for barn og unge vurdert av foresatte.

Nå har i alle fall beslutningstakere lokalt og sentralt for første gang et bredt grunnlag av pasientopplevde kvalitetsindikatorer å jobbe ut fra i forbedringsarbeidet.

Imens kan brukere og fastleger gå til Kunnskapssenterets statistikkbank  og sjekke resultatene til poliklinikkene der.

Kilde:

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i psykisk helsevern. Nasjonale resultater i 2007 og utvikling fra 2004. PasOpp-rapport nr 5-2008. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2008.