Ett av tiltakene for å beholde en høy produksjon av olje i Nordsjøen er å utvikle de mange små feltene som har allerede blitt oppdaget. Dette krever lønnsomme produksjonsløsninger.

En av de største utfordringene er å hindre ising i rørledningen. Det kan oppstå som en naturlig reaksjon når naturgass og produsert vann blir utsatt for høyt trykk og kalde sjøbunnstemperaturer.

Forsker Pei Cheng Chua ved Universitetet i Stavanger har utviklet nye, bedre og mer miljøvennlige kjemikalier som stopper ising. Oljeindustrien har allerede vist interesse for de nye produktene.

Is kan tette rør

Denne type ising kalles for gasshydrat og er et problem som må håndteres, ellers kan isingen plugge en rørledning fullstendig og hindre olje- og gassproduksjonen.

Forskjellige metoder blir brukt for å forhindre ising, tilpasset situasjonen i det enkelte olje- eller gassfelt.

Ofte bruker man rett og slett en form for frostvæske. Problemet med disse kjemikaliene er at det kreves store mengder av dem. Dette skader ikke naturen, men koster penger, krever mye logistikk og utgjør en potensiell helserisiko for de ansatte i offshore-industrien.

Kjemiske løsninger

De siste 10-15 årene har forskere imidlertid utviklet alternativer, kjent som lavdoserings-hydratinhibitorer (LDHI-er).

De er væsker med kjemiske sammensetninger som enten forsinker isingen i lange perioder eller sprer hydratpartiklene for å hindre at de tetter rørledningen.

Flere slike stoffer er i dag tilgjengelige som kommersielle produkter, men har begrenset virkning under visse trykk- og temperaturforhold. Derfor er det behov for mer effektive eller miljøvennlige varianter til bruk i Nordsjøen.

Nye og bedre stoffer

De siste tre årene har Chua designet, fremstilt og trykktestet nye stoffer som har vist seg å gi bedre ytelse og/eller er mer miljøvennlige enn det som fins på markedet i dag.

Noen produkter testes nå videre av oljeindustrien før de kan tas i bruk offshore.

Kjemisk sett kan disse stoffene deles inn i to typer: kinetiske hydratinhibitorer som forsinker ising og såkalte anti-agglomeranter som sprer hydratpartiklene. Chua har arbeidet med begge typer.

– Vi prøver ulike kjemiske sammensetninger og tester dem i maskiner under ulike forhold, sier Chua.

Bakgrunn:

Pei Cheng Chua presenterte sine funn da hun forsvarte sin doktorgrad ved Universitetet i Stavanger nylig. Stipendiaten har samarbeidet med fem andre forskningsgrupper i Japan, Storbritannia og USA.