– Mekling betyr rett og slett bare å tilrettelegge møter for de som er i konflikt med hverandre, sier jusprofessor Anna Nylund ved Det juridiske fakultet på UiT, og meklingsekspert.

Hun er aktuell med en ny fagbok om mekling i de nordiske landene.

– I Norge, Finland og Danmark er det veldig vanlig med mekling – mye vanligere enn i de fleste andre land, og dette er noe vi er gode på, forteller Nylund.

Vagt begrep

Meklingen Nylund og kollegaene hennes har forsket på, er institusjonsbasert. Det vil si at den foregår i straffesystemet, familierettssystemet eller i tvistesaker.

Og det viser seg at vi nordmenn deler de samme utfordringene som de andre to nordiske landene:

– Begrepet mekling er et positivt ord, men det brukes ofte vagt, og det er ganske forskjellige oppfatninger av hva mekling er. Vi må bli enige i hvordan mekling defineres, og hvordan bruken skal være, mener Nylund.

Mekler har flere roller

For mekling brukes ofte feil.

For eksempel, dersom det er en konflikt om samværsrett til barn, så hender det at en mekler har flere roller. Samme person har gjerne rollen som mekler mellom partene, og i tillegg gir mekleren en vurdering av partene til saksbehandlingen.

– Dette blir feil. Da blir det uklart hva som ligger i rollene, for de er delvis motstridende, sier Nylund og forklarer:

– Hvis to parter – som ofte har høyt konfliktnivå – ikke blir enige, så skal altså samme tredjeperson gjøre en vurdering av og anbefale hvordan samværsretten bør være. Når partene vet dette, er det lett å bli tilbakeholden i meklingssituasjonen og ikke være åpen nok, forklarer professoren.

– Meklers rolle skal kun være som tilrettelegger mellom partene, en nøytral tredje person til stede. Mekler skal ikke ha egeninteresser eller komme med forslag til løsninger, konkluderer Nylund.

Hopper over mekling

Mekling er en sentral del av ungdomsstraffen, men det hender også at mekling blir «hoppet over».

– Da står det i loven at mekling skal utføres, og det står gjerne i papirene til personen at mekling har vært gjennomført. Men i realiteten har gjerningspersonen og offeret aldri møttes, forteller Nylund.

Hensikten med mekling er nemlig at partene skal møtes for å diskutere det som har skjedd, forstå hverandre så godt som mulig og få en mulighet til å gjøre opp.

– I stedet har man gått rett på «ungdomsplanen», som handler om rehabilitering av gjerningspersonen for eksempel at personen skal bli rusfri, gå på skolen og være hjemme til midnatt eller lignende.

Må si unnskyld

Et annet eksempel på misforstått bruk av mekling er hentet fra straffesaksmekling for unge i Danmark:

– Der er det en sterk forventning om at den som har gjort noe galt, må be om unnskyldning og få tilgivelse, forteller Nylund.

Hun mener dette har røtter i en kristen tradisjon, og at det egentlig er et lite overgrep.

– Å si unnskyld og å få tilgivelse er egentlig ikke målet med meklingen. Målet er å få en dialog som skaper forståelse for hverandres ståsted, sier professoren.

Barn får ikke delta

I den nye boken handler flere av kapitlene om prosesser der barn og unge er med. Et av funnene er at barn ofte ikke får delta på en ordentlig måte i prosessene.

– Det er ofte slik at de voksne drøfter barnas situasjon, på de voksnes premisser, eller at barna er helt fraværende i meklingene, forteller Nylund.

Dette er for øvrig i ferd med å endre seg. Nylund forteller at de på familievernkontoret i Tromsø og flere andre steder, har innført ei ordning der barna deltar på møter etter samværsbrudd.

– Responsen har vært fantastisk. Alle ungene er kjempepositive til å delta, forteller Nylund.

Særskilt oppdrag i Tromsø

Ved familievernkontoret har de siden 2013 invitert alle barn til førstesamtalen for mekling ved samlivsbrudd.

– Dette gjør vi for å sikre barns mulighet til å uttale seg, forteller Jartrud S. Frafjord ved Familievernekontoret til Bufetat i Tromsø.

Avdelingen i Tromsø har fått et særskilt oppdrag fra Bufdir om å videreutvikle kompetansen på samtaler med barn i familievernet nasjonalt fordi de har utmerket seg positivt innen dette.

De bruker meklingsmodellen Barn i Mekling (BIM) som er utviklet av Gjertrud Jonasen ved Grenland familievernkontor.

Astrid Strandbu ved Institutt for Lærerutdanning og Pedagogikk og Renee Thørnblad ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) ved UiT har forsket på modellen.

– Barna som har vært hos oss, svarer at de i stor grad er positive til å delta på dette. Og de aller fleste anbefaler det til andre barn, forteller Frafjord.

Som hammer: må brukes rett

Forskerne konkluderer med at de som jobber med mekling, må kunne definere hva mekling er, hvilken rolle mekler har og hvordan det skal brukes.

– Man kan tenke på mekling som et redskap, for eksempel en hammer. Den er perfekt til å slå inn spiker med, men elendig til å felle et tre, illustrerer Nylund.

– Om alle visste hva det kan brukes til, ville mekling gitt bedre resultater, konkluderer jusprofessoren.