Forskerne finner få morløse kalver etter jakta.  (Foto: Kari Sivertsen/Norsk institutt for naturforvaltning)
Forskerne finner få morløse kalver etter jakta. (Foto: Kari Sivertsen/Norsk institutt for naturforvaltning)

Få morløse kalver etter jakta

Få elg- og hjortekalver står igjen uten mor etter at jakta er avsluttet. Ny forskning tyder på at jegerne er flinke til å skyte voksne dyr uten kalver. Regionale forskjeller gjør det likevel viktig å holde fokus på gode jaktholdninger, mener forskere.

Publisert

Det er et viktig prinsipp innen jakt på hjortevilt at jegeren skal unngå å felle mordyr fra medfølgende kalv eller kalver, slik at disse ikke blir gående igjen alene. Dette blir grundig poengtert i jegeropplæringen.

Av ulike årsaker skjer det likevel fra tid til annen at en kalv står igjen alene fordi moren har blitt felt. Skjer dette tapet tidlig på høsten kan det ha negative følger for kalvens videre vekst og overlevelse.

– Dersom mange unge kalver blir gående uten mordyret i naturen, kan dette få negative konsekvenser for elg- og hjorteviltbestandenes langsiktige utvikling, både når det gjelder antall og kroppsvekt, poengterer Vebjørn Veiberg, en av forskerne i NINA som står bak studien.

Få kalver uten mor

Resultatene fra NINAs undersøkelse gir imidlertid grunn til optimisme. Forskerne har gått gjennom innsamla data fra kommunene som er involvert i overvåkingsprogrammet for hjortevilt. For elg var nødvendige opplysninger tilgjengelig for de fleste kommunene i perioden 2006–2014. Tilsvarende tidsserie for hjort omfattet perioden 2008–2014.

– Resultatene viser at morløse kalver utgjør en svært liten del av den totale kalvebestanden etter jakt i den aktuelle studieperioden. Vi fant på tvers av regioner og år at sju prosent av alle felte, eldre elgkyr og åtte prosent av alle felte, eldre hjortekoller sannsynligvis førte til en morløs kalv. Hos elg har antallet gått ned i perioden. For hjort var det ingen tydelige utviklingstrender, forklarer Veiberg.

De morløse kavlene utgjorde 1,5–1,7 prosent og 1,7–1,9 prosent av det totale antallet gjenlevende kalver etter jakta hos henholdsvis hjort og elg.

– Disse tallene tar ikke høyde for at en del av de morløse kalvene blir felt på et seinere tidspunkt i jakta. Det faktiske omfanget av morløse kalver etter jakt forventes derfor å være enda lavere enn det som er beregnet her, fortsetter han.

Regionale forskjeller

Hos både hjort og elg var det imidlertid tydelige forskjeller mellom ulike regioner i omfanget av morløse kalver. Andelen felte, eldre elgkyr som resulterte i morløse kalver var lavere innen overvåkingskommunene i Hedmark sammenlignet med Oppland. I materialet fra hjort skilte regionen Vestfold/Telemark seg ut med en tydelig høyere andel morløse kalver sammenlignet med nivåene i Hordaland, Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag.

– Heldigvis viser resultatene at elg- og hjortejakta resulterer i relativt få morløse kalver. De tydelige regionale forskjellene viser likevel at det fortsatt er viktig å opprettholde det holdningsskapende arbeidet blant jegerne. En må også sikre at kvotetildelingene legger til rette for at jakta resultater i så få morløse kalver som mulig, sier Veiberg.

– Det er også viktig at fleksibiliteten i flerårige bestandsplaner, som inkluderer muligheter for å overføre løyver og felte dyr innad i planområdet, blir utnyttet på en god måte, slik at morløse kalver alltid kan felles, fortsetter han.

Viktige bidrag fra jegerne

Oppslutningen fra jegerne i overvåkingskommunene under innsamlingen er svært god, og til sammen ble det samlet inn data fra 83 prosent av alle felte, eldre hjortekoller og 74 prosent av alle felte, eldre elgkyr i overvåkingsområdene. Fra eldre, felte hunndyr blir jegerne blant annet bedt om å fortelle om dyret var ifølge med en kalv på fellingstidspunktet, og om denne eventuelt også ble felt.

– Skulle slik informasjon om kobling mellom ei mor og avkom ikke være registrert, kan vi likevel sannsynliggjøre en kobling mellom aktuelle individ basert på felles fellingsdato og jaktfelt. Vi brukte disse registreringene til å sannsynliggjøre hvor mange morløse kalver etter elg og hjort som jakta resulterte i, forklarer Veiberg.                                                                                                                   

NINA-forskerne har sammenstilt data fra alle eldre hunndyr der jegerne hadde registrert antall kalver som hadde vært i følge med det felte hunndyret. De kunne videre regne ut hvor stor andel av alle eldre hunndyr med kjent kalvestatus som sannsynligvis resulterte i en morløs kalv. Disse tallene ble sammenlignet med rekonstruksjoner av bestander fra utvalgte overvåkingsområder.

Referanse:

V. Veiberg mfl: Omfang av morlause kalvar etter jakt på elg og hjort. NINA Rapport 1197