Kongelig tuberkulose-innblikk

I forbindelse med statsbesøket i Sør-Afrika vil det norske kongeparet besøke en klinikk i Uitsig utenfor Cape Town. Den er sentral i forskningssamarbeidet mellom Norge og Sør-Afrika knyttet til tuberkulose.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Slumområder utenfor Cape Town har ekstrem forekomst av tuberkulose. Her florerer bakterier som er resistente mot medikamenter, og smittepresset er så stort at samme person kan bli smittet flere ganger.

Omtrent 2 millioner mennesker dør årlig av tuberkulose, og Sør-Afrika er et av landene med høyest forekomst av tuberkulose i forhold til innbyggertallet.

Det pågår to samarbeidsprosjekter mellom Norge og Sør-Afrika som er tilknyttet klinikken i Uitsig, og begge handler om forskning knyttet til tuberkulose.

– Sør-Afrika har veldig gode forskningsmiljøer på tuberkulose, sier Professor Harald Wiker ved Gades Institutt på Universitetet i Bergen.

Wiker er den norske lederen av ett av de to samarbeidsprosjektene, som på sørafrikansk side ledes av professor Robin Warren ved University of Stellenbosch utenfor Cape Town.

Nye former for bakterier

Forskning de senere årene har vist at tuberkuloseutbredelsen rundt omkring i verden er forårsaket av mange ulike varianter av tuberkulosebakterier.

I tillegg ser det ut som om bakteriene endrer egenskaper og nye former oppstår.

– De nye formene kan være i stand til å spre seg raskere, forårsake mer alvorlig sykdom, være mer motstandsdyktige mot antibiotika og infisere personer som har vært infisert tidligere, forklarer Wiker.

Fra bakterier til sykdomsforløp

I dette samarbeidsprosjektet har forskerne studert en linje bakterier som har delt seg i to ulike varianter, hvor den ene gir alvorlig sykdom (høyvirulent variant) den andre ikke (lavvirulent variant).

– Våre kolleger i Sør-Afrika har karakterisert ulike tuberkulosebakterier veldig grundig, og har oversikt over hvordan ulike linjer av bakterien smitter i befolkningen, forklarer Wiker.

Wiker forteller at det finnes slumområder utenfor Cape Town med ekstrem forekomst av tuberkulose. Her florerer bakterier som er resistente mot medikamenter, og smittepresset er så stort at samme person kan bli smittet flere ganger.

– Ved å koble genetiske «fingeravtrykk» av bakteriene til forekomsten av sykdommen, har forskerne der nede opparbeidet en god forståelse for hvilke bakterier som sprer seg i befolkningen og hvordan de blir motstandsdyktige mot antibiotika, sier Wiker.

Leter etter mekanismene

Derimot er forskerne lengre unna å forstå mekanismene som ligger til grunn for egenskapene til disse ulike bakterieformene.

– I dette prosjektet studerer vi hvordan proteiner i disse bakteriene endrer seg, og prøver å avgjøre om vi kan spore bakterienes utvikling tilbake til proteinenes oppførsel, forklarer Wiker.

Han legger til at målet på sikt er å få kunnskap om mekanismene som regulerer bakterievekst.

Hvis man kan finne sammenhenger mellom endringer på proteinnivå og sykdomsforløpet, åpner dette for nye muligheter til å utvikle vaksiner og medikamenter mot tuberkulose.

Studerer bakterier på proteinnivå

De norske forskerne har spesialkompetanse på analyse av proteiner i bakteriene.

– For to år siden fikk vi det første toppmoderne massespektrometeret i Norge, sier Wiker.

– Med dette kan vi analysere og identifisere proteinene med stor nøyaktighet og mye hurtigere enn før, forklarer han.

Massespektrometeret gir informasjon om massen til de enkelte byggesteinene som et molekyl består av, og dermed om sammensetningen deres. Maskinen står i Forskningsparken i Oslo, og brukes av forskere i hele Norge.

– Vi er de første som har påvist hvordan bakterieproteinene blir modifisert når de er inne i bakterien, sier Wiker. Andre miljøer isolerer bestanddeler av bakterien og studerer det isolerte systemet, utdyper han.

Finner endringer i proteiner

Wiker forklarer at de finner endringer i proteinene, og forskjeller i uttrykk av proteiner mellom de to bakterielinjene.

– Det er mulig at disse funnene kan bidra til å forklare de forskjellige sykdomsforløpene til disse to linjene av tuberkulosebakterien, sier Wiker

Men han understreker at det er for tidlig å si noe om sammenhengene mellom proteiner og bakterienes sykdomsfremkallende evne.

På jakt etter bedre diagnose og behandling

Wiker er svært fornøyd med samarbeidet med Sør-Afrika, som går tilbake til 2006. Prosjektet er finansiert av det bilaterale samarbeidsprogrammet med midler fra Norges forskningsråd og Sør-Afrikas National Research Foundation.

Det andre samarbeidsprosjektet knyttet til Uitsig-klinikken er støttet av NORADS NUFU-program, som skal sørge for kompetanseoppbygging i samarbeidslandet.

I dette prosjektet, som ledes av Professor Harleen Grewal fra norsk side, tester forskerne diagnose- og behandlingsmetoder i stor skala og over tid. De ser særlig på tuberkulose hos barn, og prøver å se på utbredelse og behandling av sykdommen i sammenheng med distribusjon av kosttilskudd til underernærte barn.

Lenke:

Program for forskningssamarbeid mellom Sør-Afrika og Norge

Powered by Labrador CMS