IKT i norskopplæring for innvandrere
Bruk av IKT i norskopplæringen av voksne innvandrere har positive effekter. Størst utbytte har de med kompetanse fra tidligere, men også analfabeter har vist seg å ha utbytte av denne undervisningsformen. Grunnen ligger i de mulighetene IKT gir for bruken av ikoner, lyd og bilde.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Lillehammer - Les mer
IKT vil kunne bidra til mer individuell tilpasset opplæring. Samtidig har det verdi for den enkelte å få en innføring i bruk av IKT. Funnene bekreftes i en studie fra Høgskolen i Lillehammer og Østlandsforskning.
I tillegg til fleksibilitet og individuell tilpasning, viser funnene positiv effekt i form av:
- Kvalitativt bedre opplæring når det gjelder variasjon
- IKT gir økt motivasjon
- Effektiv opplæring ved at deltakerne kan arbeide uavbrutt med raske tilbakemeldinger og oppfølging av lærer
- Raskere progresjon og gjennomføring for de med kompetanse fra før
IKT i opplæring prøvd ut i 15 kommuner
Studien fra Lillehammer har på oppdrag vært knyttet til en omfattende satsing med bruk av IKT i norskopplæring for innvandrere gjennomført i 15 kommuner over 2 år.
Prosjektet har hatt sin forankring i St.m. nr. 17 (2000-2001), Asyl- og flyktningepolitikk i Norge og er finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet.
Forskerne bak studien er Geir Haugsbakk Senter for mediepedagogikk ved Høgskolen i Lillehammer, Trude Hella Eide og Lene Nyhus fra Østlandsforskning.
Erfaringer og resultater fra arbeidet oppsummeres i rapporten IKT i norskopplæring for innvandrere. Sluttrapport fra følgeforskning av INOVI-prosjektet, ØF-rapport nr. 15/2005.
