Vannlating til besvær

Vannlatingsplager er ikke uvanlig blant eldre menn, og det gir dem ofte trøbbel i dagliglivet. Men blir livskvaliteten deres dårligere av plagene? Førsteamanuensis Johannes Haltbakk har undersøkt hvordan mennenes vannlatingsproblemer henger sammen med deres oppfatning av livskvalitet.

Urininkontinens blir ofte sett på som et kvinneproblem. Men Johannes Haltbakk har i sin studie avdekket at mange menn med antatte prostataproblemer også har slike symptomer. Dette blir ofte ikke fanget opp ved vanlig diagnostisering.

Blir ikke spurt om inkontinens

- Når man skal diagnostisere menn med vannlatingsplager, bruker man ofte et standardisert spørreskjema med sju spørsmål. Jeg har brukt et skjema som spør etter mange flere symptomer. Det viste at hele 37 prosent av mennene i gruppen hadde problemer med inkontinens, sier Haltbakk.

Han har undersøkt hvordan mennenes vannlatingsproblemer henger sammen med deres oppfatning av livskvalitet.

- Problemer med vannlating virker negativt inn på dagliglivet. Inkontinens og hyppig vannlating kan gjøre deg redd for å gå steder der det ikke finnes toalett, for å kjøre bil i flere timer uten pause eller for å drikke før du skal legge deg, sier Haltbakk.

Han peker på mange blir sosialt isolerte av frykt for at det skal skje en “ulykke”.

Vanskelig å fungere sosialt

- Det å kvitte seg med kroppens avfallsstoffer er noe vi forbinder med skam. Vi vil ikke at andre skal være vitne til det.

- Det kan derfor virke truende når man ikke har kontroll på disse kroppsfunksjonene, sier Haltbakk.

Hans hypotese var at plagene derfor virker negativt på pasientenes livskvalitet. Imidlertid viste det seg at de fleste mennene fortalte at livet deres var bra, til tross for symptomene.

Hva er det å ha et godt liv?

"Førsteamanuensis Johannes Haltbakk disputerte for dr.polit-graden fredag 7. oktober 2005"
"Førsteamanuensis Johannes Haltbakk disputerte for dr.polit-graden fredag 7. oktober 2005"

- Livskvaliteten var ikke så påvirket som man skulle tro. Det er kanskje fordi det er mye annet i livet enn helsetilstanden som virker inn på livskvaliteten, sier Haltbakk.

Han stiller spørsmål ved nytten av å måle livskvalitet i slike tilfeller. Han understreker at livskvalitetsforskning er viktig, men at metodene må videreutvikles.

- Hvor mye bedre pasienten fikk det betyr mye når vi skal undersøke effekten av en behandlingstype. Hvis vi bare teller antall døde og overlevende, får vi ikke vite om de som overlevde faktisk hadde det bra.

- Problemet er at det er så vanskelig å måle livskvalitet. Alle har en intuitiv forståelse av hva livskvalitet er, men det finnes ingen klar definisjon, og dermed heller ingen entydig måte å måle det på, sier Haltbakk.

Lettere å måle plager

- Min studie gjør at man må stille spørsmål ved om målemetodene som brukes er sensitive nok. Pasientene opplever jo gjerne livskvaliteten som god, uavhengig av symptomene.

- Å sette likhetstegn mellom daglige plager og livskvalitet er etter mitt syn derfor å strekke begrepet for langt. Jeg mener at man heller bør registrere pasientens faktiske plager.

- Da vil det være lettere å se effekten av ulike behandlingsformer, sier Johannes Haltbakk.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Bergen - Les mer

Powered by Labrador CMS