Sykefravær som sosial rolle

Har måten de sykmeldte selv og andre ser på diagnosen noe å si for sykefraværets forløp? – Det å være syk er en sosial rolle som utformes i samspill med omgivelsene, sier professor.

Publisert
Norske og svenske forskere skal blant annet undersøke hvordan sosiale normer for sykefravær innvirker på sykefraværets utvikling.
Norske og svenske forskere skal blant annet undersøke hvordan sosiale normer for sykefravær innvirker på sykefraværets utvikling.

I forhold til den generelt gode helsen i befolkningen har Norge et høyt sykefravær på cirka sju prosent. Dette tallet har holdt seg relativt stabilt siden 2000.

Professor Rolf Rønning ved Høgskolen i Lillehammer (HiL) leder det nye forskningsprosjektet «Sosiale faktorer ved sykefravær», som finansieres gjennom Forskningsrådets sykefraværsprogram.

Ifølge Rønning kan ikke sykefravær forklares alene ut fra medisinske og økonomiske faktorer.

– Vi mener at vi vil få en bedre forståelse av sykefraværet om vi også ser på de sosiale sidene ved sykefravær, at det å være syk er en sosial rolle som utformes i samspill med omgivelsene, sier professoren.

Skal sammenligne diagnoser

I forskningsprosjektet skal det undersøkes hvordan sosiale normer for sykefravær innvirker på sykefraværets utvikling.

Det skal også ses nærmere på hvordan de sykmeldte selv opplever sykefraværet og hvordan de oppfatter at samfunnet rundt ser på dette.

Ifølge Rønning framkaller enkelte diagnoser negative reaksjoner fra de sosiale omgivelsene. Dette er gjerne diagnoser med usynlige symptomer, som mentale helseproblemer og diffuse muskel- og skjelettplager.

Forskerne vil sammenligne omgivelsenes reaksjoner på disse diagnosene med diagnoser som lett aksepteres sosialt, for eksempel mer synlige ryggproblemer eller bruddskader.

Det første halve året skal forskerne gjøre tekststudier av den vitenskapelige litteraturen om sykefravær. Deretter skal de utføre kvalitative intervjuer av kvinner og menn i Norge og Sverige, hentet fra diagnosegruppene mentale helseproblemer og diffuse muskel- og skjelettplager.

– Etter dette planlegger vi en spørreskjemaundersøkelse blant normalbefolkningen om hvordan de forholder seg til sykmeldte, og om de vurderer ulike diagnoser for sykefravær forskjellig, forteller Rønning.

Forskjeller og likheter mellom Norge og Sverige

"Rolf Rønning."
"Rolf Rønning."

Prosjektlederen har store forventninger til sammenligningen av resultatene mellom Norge og Sverige.

Sykefraværet i Sverige og Norge er omtrent like høyt, mens fordelingen av diagnoser er forskjellig. Sverige har en høyere andel sykmeldte med mentale lidelser, mens Norge har en høyere andel med muskel- og skjelettplager.

– Det finnes ingen naturlig helsemessig forklaring på disse forskjellene mellom landene. Kanskje skyldes de nettopp ulikheter i sosiale normer og oppfatninger, påpeker Rønning.

Snarlige resultater

Forskerne håper å kunne presentere resultater fra litteraturundersøkelsen allerede på en konferanse i januar 2010.

– Målet med prosjektet er å forstå dynamikken og konsekvensene av tolkningsprosessen i sykefravær mellom pasienten selv og de sosiale omgivelsene.

– Slik kunnskap kan gjøre det lettere både for beslutningstakere og samfunnet forøvrig å håndtere sykefraværet i befolkningen, avslutter Rønning.

Lenker:

Forskningsrådets program:  Forskning på årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet (SYKEFRAVAER) og Sosiale faktorer ved sykefravær (forskningsprosjekt)