Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer

Maktforskyvning på legekontoret

Norske fastleger opplever at pasientene er blitt mer kravstore etter fastlegereformen. Fastleger som ikke yter det pasienten forventer vet at de står i fare for å bli valgt bort.

Norges forskningsråd

Publisert 07.02.2006 - 05:00

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer

Det framgår det av en evalueringsrapport Norges forskningsråd legger fram i dag.

"Hva man sier eller ikke sier til pasienten kan ha betydning for behandlingens effekt"

Slik har pasientene fått mer makt, mens faren for unødvendige, kostbare henvisninger til spesialist øker.

Velges bort

Størst sannsynlighet for bytte av fastlege er det hvis legen ikke er spesialist i allmennmedisin, ikke er norsk statsborger, er mann, mangler personer på listen sin og arbeider i sentrale strøk.

Da fastlegeordningen ble innført 1. juni 2001 var det også bestemt at den skulle evalueres.

Helse- og omsorgsdepartementet ga Forskningsrådet oppdraget med å gjennomføre en forskningsbasert, uavhengig evaluering av reformen i løpet av perioden 2001-2005.

Stor betydning

- Uten denne evalueringen hadde det vært mye mindre forskning i primærhelsetjenesten i denne perioden, sier leder for styringsgruppen av evalueringen, professor Dorthe Holst.

Hun ser også fordelen ved at evalueringen har fremskaffet datamateriale som kan ha stor betydning for videreutvikling av helsetjenesteforskningen.